Stakk og liv fra Øst-Telemark

Stakk og liv med hårvippe
Av .

Tre kvinner fra Heddal på tur på Lifjell i 1972. På den tida var det fortsatt noen eldre kvinner som gikk kledd i stakk og liv, som var siste ledd av folkedrakta – samtidig som flere varianter av Øst-Telemarks-bunader var i bruk. De to til høyre har stakk og liv og undertrøye med sølje. Under skautet har de vippet hår. Selvfølgelig var det naturlig for dem å kombinere de tradisjonelle plaggene med moderne golfjakke, sko og håndveske.

Stakk og liv fra Øst-Telemark
Av .

Stakk og liv endret seg i løpet av den perioden den var i tradisjonell bruk. Denne nye stakken er sydd etter forbilde relativt tidlig i perioden

Stakk og liv fra Øst-Telemark
Av .

Artikkelstart

Stakk og liv fra Øst-Telemark er en folkedrakt fra Øst-Telemark som har vært i ubrutt tradisjon fra folkedrakt til bunad.

På slutten av 1800-tallet endret klesskikken seg i Øst-Telemark. Der de før gikk i beltestakk, gikk de nå gradvis over til stakk og liv. Denne draktskikken er enklere og lettere enn beltestakken, og lå nærmere den nye kjolemoten. Fordi stakk og liv er så enkel, er det flere som har trodd at dette er hverdagsklær, men det er ikke tilfellet. Draktskikken dekket alle anledninger i livet og var vanlig til ut på 1920-tallet. På 1970-tallet fantes det fremdeles kvinner som fortsatt vippet håret, og som ikke hadde hatt andre typer klær enn stakk og liv

Allerede mens stakk og liv var i bruk som folkedrakt, begynte enkelte jenter å ta denne drakten i bruk som bunad. Men dette var bare sporadisk, og først på 1980-tallet, da folkedrakten var ute av bruk, fikk stakk og liv en oppblomstring som bunad. Da var det den eldre varianten av stakk og liv fra forrige århundreskifte som var forbildet.

Overgangen fra beltestakk til stakk og liv gikk gradvis, og noen av draktdelene, som den kulørte undertrøya og sølvet, ble beholdt. Både livet og stakken kan også ha båndpynt, om ikke så fargesterkt og markert som på beltestakken. Stakk og liv fortsatte å utvikle seg; utover 1900-tallet ble stakken kortere og fikk mindre vidde, og det ble også brukt foldeskjørt i stakken. Etter hvert som nye kunststoffer kom i handelen, ble disse tatt i bruk.

Dette er siste ledd i folkedraktutviklingen, og markerer samtidig overgangen til moteklær i Øst-Telemark. Det første som skjer er en modernisering av den tradisjonelle klesdrakten: Man begynner å bruke moteklær – som ulike ytterplagg – til stakk og liv, og gradvis velger flere og flere bort folkedrakten til fordel for moteklær.

Det har ikke vært noen systematisk gjennomgang av kildematerialet, men ettersom stakk og liv holdt seg så lenge i bruk, var det stor kunnskap om hvordan de ble laget, og man hadde god tilgang på forbilder. Mange har produsert stakk og liv uavhengig av hverandre, men i de senere årene har enkelte større husflidsutsalg bidratt til en viss standardisering av både tilvirking og materialvalg.

Draktdeler

Liv

Stakk og liv
Av .

Livet er ettersittende og går ned til livlinjen. Det har to skråstilte sømmer bak og flere innsnitt foran. Utringingene er relativt store og kantet med bånd; det vanligste i dag er svarte agramaner. Foran er det en tett lukking med hekter. Livet er helfôret, gjerne i baskerlin. De fleste syr i dag livet til linningenstakken.

I dag sys livet gjerne av svart silkedamask, mens det opprinnelig også ble brukt fløyel, sateng av bomull eller silke og tynt ullstoff. Også variasjonen i bruk av bånd var større. Det er også bevart eldre liv med innsydde spiler, noe som tydelig viser motepåvirkningen. Livene var løse, og ble festet til stakken med hekter.

Stakk

Stakken med rosebånd nede
Av .

Stakken er i svart ullstoff og sydd av skrådde bredder. Vidden nede er langt mindre enn på beltestakken – i dag er det vanlig med mellom to og tre meter. Oppe er stakken foldet til en linning, med et bredt, glatt parti foran. Hele bredden foran kan være beholdt glatt. Enkelte velger å rynke et parti bak på stakken, og noen rynker hele stakken.

Stakken er sydd til en smal linning, to til tre centimeter bred, med åpning i venstre side som lukkes med hekter og trykknapper.

I hvor stor grad stakkefasongen er påvirket av motedrakten varierer både på gamle og nysydde stakker, men jevnt over har dagens stakker mer preg av bunad med mindre fasongsydde stakker og mer vidde. Tradisjonelt var stakken kortere enn til beltestakken, men i dag velger mange bunadsbrukere å ha den sid. Både før og nå kan stakken være pyntet med bånd nede, gjerne svarte.

Belte

I overgangen mellom beltestakk og stakk og liv kan vi se enkelte som bruker det brikkevevde beltet til stakk og liv, men dette er ikke lenger vanlig. I dag bruker mange et enkelt belte av fløyelsbånd eller et lærbelte. Det vanligste er likevel å ikke bruke belte.

Skjorte

Den kulørte undertrøya fra siste del av beltestakkperioden fulgte stakk og liv hele tiden. Den er sydd i mønstrete stoff i bomull, silke, fløyel eller i kunststoff. Snittet er primærsnitt, med splitt som går helt ned foran. Rundt halsen er det påsydd en rettklippet, nedbrettet krage. Ermene er rynket til en mansjett, som kan ha ulik bredde. Foran på brystet er det festet et rynket stykke, såkalt bringefølle, som dekker splitten.

Hodeplagg

Det blir brukt såkalt vippe til stakk og liv. På gamle fotografier kan vi se at de nå ikke lenger grer håret stramt bakover, men at alt håret henger løst før det vippes. Mange brukte også stakk og liv uten hodeplagg. I dag brukes løsvipper eller vippebånd som til beltestakken.

Ytterplagg

Det er ikke egne ytterplagg til stakk og liv. Tradisjonelt kunne man bruke moteplagg, eller store sjal i tynn ull.

Understakk

Det brukes gjerne en understakk i kraftig bomull sydd av skrådde bredder. Nederst er det som regel sydd på en rynket kappe eller en litt stivere bredde for å få stakken til å falle fint.

Metall

Det var vanlig å bruke færre søljer til stakk og liv enn til de tidligere folkedraktene i Øst-Telemark. Som regel ble det bare brukt en bolesølje, som ble festet midt på bringeføllet, og mansjettknapper der ermelinningen ikke har knapper og hemper. Både før og nå er det enkelte som har sydd maler langs halsringingen fremme.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg