Dialektene i Bosnia-Hercegovina er forholdsvis enhetlige, og talespråket til serbere, kroater og bosnjaker (bosniske muslimer) er det samme. Skriftspråket har imidlertid vært normert på forskjellig måte. Språket ble i grunnloven av 1974 betegnet serbokroatisk eller kroatoserbisk og var i 1970- og 1980-årene et felles skriftspråk i en mellomstilling mellom serbisk og kroatisk. Som en følge av borgerkrigen og den politiske splittelsen i 1990-årene har Bosnia-Hercegovina tre offisielle språk, bosnisk, serbisk og kroatisk. Forskjellene mellom de tre skriftspråkene er mindre enn mellom bokmål og nynorsk. I de serbisk-kontrollerte områdene kalles språket serbisk, og der brukes samme språkform som i Serbia, bortsett fra ijekaviske former i noen ord (dijete 'barn', mot dete i Serbia). I de kroatisk-kontrollerte områdene kalles språket kroatisk, og der brukes samme språkform som i Kroatia. Bosnjakene (de bosniske muslimene) kaller språket bosnisk og er i ferd med å normere sin egen standard, forskjellig fra serbisk og kroatisk (se bosnisk).

Bosnjakene og kroatene bruker det latinske alfabetet. I de serbisk-kontrollerte områdene (Republika Srpska) brukes som i Serbia hovedsakelig det kyrilliske alfabetet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.