Språk i Bosnia-Hercegovina

Som en følge av borgerkrigen og den politiske splittelsen i 1990-årene har Bosnia-Hercegovina tre offisielle språk, bosnisk, serbisk og kroatisk. Ca. 53 prosent har bosnisk som morsmål, mens 31 og 15 prosent bruker henholdsvis serbisk og kroatisk som morsmål (2013, CIA World Factbook).

Dialektene i Bosnia-Hercegovina er forholdsvis enhetlige, og talespråket til serbere, kroater og bosniaker (bosniske muslimer) er det samme. Skriftspråket har imidlertid vært normert på forskjellig måte. Språket ble i grunnloven av 1974 betegnet serbokroatisk eller kroatoserbisk og var i 1970- og 1980-årene et felles skriftspråk i en mellomstilling mellom serbisk og kroatisk.

Forskjellene mellom de tre skriftspråkene er mindre enn mellom bokmål og nynorsk. I de serbisk-kontrollerte områdene kalles språket serbisk, og der brukes samme språkform som i Serbia, bortsett fra ijekaviske former i noen ord (dijete 'barn', mot dete i Serbia). I de kroatisk-kontrollerte områdene kalles språket kroatisk, og der brukes samme språkform som i Kroatia. Bosniakene kaller språket bosnisk og er i ferd med å normere sin egen standard, forskjellig fra serbisk og kroatisk (se bosnisk).

Bosniakene og kroatene bruker det latinske alfabetet. I de serbisk-kontrollerte områdene (Republika Srpska) brukes som i Serbia hovedsakelig det kyrilliske alfabetet.