Fra og med yngre romertid opptrer spinne- eller snellehjul hyppig i kvinnegraver i Norge, og dette forholdet vedvarer helt frem til kristen gravskikk gradvis overtar for førkristen skikk i sen vikingtid. Den teknologiske bakgrunnen for at snellehjulene finnes i gravene, ligger selvsagt i spinning av tråd med håndtein eller snelle (gno. snælda) til sying og veving. Håndteinen var enerådende frem til hjulrokken ble alminnelig utbredt i Norden fra 1600-årene. Snellen var en tynn og spiss trepinne som på midten var utstyrt med et rundt og relativt tungt svinghjul – snellehjul – av stein eller annet materiale. På gammelnorsk ble snellehjulet kalt snúðr. Ordet finnes fremdeles i islandsk, men er for lengst borte i de fleste norske dialekter, der snellehjulet i stedet heter for eksempel rennel eller, på Østlandet, snåld.

Snellehjul forekommer i kvinnegraver mange steder i Europa, men først og fremst i germanske og sarmatiske graver fra og med yngre romertid. Flere har pekt på at snellehjul og håndtener har spilt en symbolsk rolle i denne perioden. For Norges del viser både materialbruk og grad av forarbeidelse at folkevandringstidens snellehjul i mange tilfeller har vært statusgjenstander. Det gjelder ikke minst de antatt importerte snellehjulene av glass, bronse og rav.

Slike funn hører imidlertid til unntakene, og i folkevandringstiden er langt de fleste snellehjul i norske funn enten av keramikk eller av bergart, særlig kleber. Angående materialbruken er det i vikingtiden et nokså klart skille mellom Oslofjordområdet og landet for øvrig. I førstnevnte område, som i så måte slutter seg til Sør-Skandinavia, er det vanlig med snellehjul av keramikk, mens kleber dominerer som råstoff i det meste av landet.

I hovedsak ser det ut til at fremstillingen av snellehjul har foregått i det enkelte hushold, slik at så vel snellehjul som tener er blitt produsert etter hvert som behovet oppstod, og av de råmaterialer som til enhver tid var tilgjengelig lokalt. Gjennom utgravningene i kulturlagene fra middelalderen i Gamlebyen, Oslo, vet man f. eks. at det var vanlig å bearbeide skår av klebergryter til snellehjul.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

13. januar 2016 skrev Erlend Nordlie

I middelalderutgravningene i Oslo finner vi nærmest utelukkende spinnehjul av kleber. De er stor sett laget av gryteskår.
Erlend

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.