Spelemannsbladet - Folkemusikk er eit norsk tidsskrift for folkemusikk og bygdedans. Det blei gjeve ut av Landslaget for Spelemenn (LfS) frå 1941 til 2010, då bladet skifta namn til Folkemusikk. Tidsskriftet, som fortsatt kjem ut, har heilt sidan starten vore det største og viktigaste folkemusikkbladet i Noreg.
Spelemannsbladet kom ut for fyrste gong i 1941. Leiar i Landslaget for Spelemenn, Leif Sem frå Heddal og Kåre Solheim var dei to som starta opp bladet. Dei rakk å få gjeve ut to nummer før den nazistiske okkupasjonsmakta sette ein stoppar for lagsverksemda under andre verdskrig.
I 1946 kom bladet i gang att i ei ny og fyldigare utgåve, og frå 1948 kom Spelemannsbladet i profesjonell trykkkvalitet. Bladet var i ferd med å finne si form som eit folkemusikkblad med kappleiksnytt, artiklar om folkemusikarar, debattinnlegg og så vidare. Bladet har opp gjennom åra blitt prega av dei ulike redaktørane, av utviklinga til eigaren Landslaget for Spelemenn og sjølvsagt òg av samfunnsutviklinga generelt. Kappleikstoff har dominert i tiåra etter krigen, men folkemusikkbølgja frå 1970-talet og framover sette etterkvart sine spor. Ikkje minst kom auka utgjeving av folkemusikk på plater og i bøker, fleire konsertar med meir, til å prege spaltene. Men Spelemannsbladet har heilt sidan oppstarten vore eit viktig forum for debatt omkring folkemusikkspørsmål av alle slag, blant anna intern strid i periodar. Eksteriørmessig har bladet gått gjennom mange faser, særleg dei siste 20 åra av historia til bladet.
Kommentarar
Kommentarar til artikkelen blir synleg for alle. Ikkje skriv inn sensitive opplysningar, for eksempel helseopplysningar. Fagansvarleg eller redaktør svarar når dei kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logga inn for å kommentere.