Spektr-R

Spektr-R med den ti meter lange antennen sammenfoldet

.
Lisens: fri

Artikkelstart

Spektr-R var et russisk radioastronomisk romobservatorium som sammen med bakkebaserte radioobservatorier oppnådde meget høy vinkeloppløsning, og kunne derved registrere meget lyssvake radiokilder i universet.

Faktaboks

Også kjent som
RadioAstron

Spektr-R var i drift fra 27. september 2011 fram til man mistet kontakt med romsonden 10. januar 2019.

Banen

Tegning av romobservatoriet Spektr-R
Spektr-R
Av .

Spektr-R ble skutt opp med en Zenit 3M/Fregat-SB-bærerakett fra Bajkonur i Kasakhstan 18. juli 2011. Oppskytningsvekten var 3295 kilo.

Romobservatoriets ti meter lange antenne ble fem dager senere foldet ut i en bane med apogeum 390 000 kilometer og perigeum 10 000 kilometer.

Hensikt

Målet med Spektr-R var å kunne koordinere dens observasjoner av radiostråling fra astronomiske kilder med radioteleskoper på bakken og danne et bakke-rom-basert interferometer. Avstanden mellom to samarbeidende radioteleskoper gir en vinkeloppløsning som svarer til samme antennediameter. Samtidige, kombinerte registreringer med en bakkebasert antenne og Spektr-R i sin bane langt fra Jorden gir en vinkeloppløsning som er flere tusen ganger finere enn observasjoner med Hubble-teleskopet. Den høye vinkeloppløsningen oppnås i lengderetningen mellom de to teleskopene. Med høy vinkeloppløsning konsentreres mottatt stråling innen det tilsvarende smale vinkelområdet, hvilket muliggjør registrering av meget svak stråling fra fjerne astronomiske kilder. Den størst mulige lengdeforskjell mellom Spektr-R i sin bane og et observatorium på jordoverflaten svarer til avstanden til Månen.

Samarbeidende observatorier

Spektr-R var en del av RadioAstron-programmet, et internasjonalt nettverk av observatorier som ble ledet av det russiske Lebedev fysiske institutt. Data fra romteleskopet ble lastet ned til bakkestasjonene ved Medvezhiy Ozera, nær Moskva og i Ussurijsk like nord for Vladivostok i Russland. Samarbeidet omfattet vekselvis 40 forskjellige observatorier. De største og viktigste samarbeidende bakkebaserte radioteleskopene var:

Observasjoner

Det kraftige interferometeret av Spektr-R og bakkebaserte observatorier har gitt ny og viktig informasjon om radiokilder både i Melkeveien og i andre galakser.

Et eksempel på betydningen av høy vinkeloppløsning er observasjoner av kvasar 3C273, som representerer ekstreme forhold knyttet til et gigantisk svart hull i sentrum i en aktiv galakse i stjernebildet Virgo. Det har gitt overraskende, ny informasjon om kvasarer. Med høy vinkeloppløsning ble det påvist at den intense strålingen er knyttet til separate, kraftig strømmende strukturer. At utstrålingen knyttes til mindre strukturer innebærer at strålingstemperaturen må være vesentlig høyere enn tidligere antatt.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg