Spania (Kart: industri)

Industri.

Av /Store norske leksikon ※.
Spania (Kart: mineraler og energi)

Mineral og energi.

Av /Store norske leksikon ※.
Spania, badestrand

Turistnæringen spiller en betydelig rolle i spansk økonomi. Blant de viktigste turistområdene er Mallorca, Kanariøyene og Spanias middelhavskyst fra Costa Brava til Costa del Sol. Her en strand på Ibiza.

Av /NTB Scanpix ※.
Spania (Jordbruk) (paprikadyrking)

Paprika (spansk pepper) stammer fra Sør-Amerika. Det finnes mange sorter med varierende størrelse og smaksstyrke. Brukes som krydder og grønnsak.

Av /NTB Scanpix ※.
Spania

Spanias populære drikk sherry har sitt navn fra den andalusiske byen Jerez de la Frontera, som har vært sentrum for denne vinproduksjonen siden Romerrikets dager. Bildet viser tønner av sherry i modning.

Av /NTB Scanpix ※.
Spania

Bilindustrien er en betydelig industrigren med stor eksport. Årlig produseres det over 2 mill. biler, bl.a. SEAT og Renault.

Av /NTB Scanpix ※.
Spania, fiske og mat

Det betydelige spanske fisket er for en stor del havgående og opererer i fjerne farvann. I hjemlige farvann fiskes mye ansjos og sardiner, som gir grunnlag for en økonomisk viktig hermetikkindustri. Bildet viser en mindre fiskehavn i provinsen Asturias.

Av /NTB Scanpix ※.
Spania (Hovedkart)

Spania

Av /Store norske leksikon ※.

Spanias økonomi er rangert som den femte største i Europa, etter Tyskland, Frankrike, Storbritannia og Italia. Landets viktigste eksportprodukter er motorkjøretøyer, metaller og metallvarer, skotøy og tekstiler, samt nærings- og nytelsesmidler. Importen domineres av råolje, maskiner og metallvarer, kjemiske produkter og næringsmidler. I likhet med andre land i Europa, er servicenæringen og industrien de største sektorene innen økonomien.

Økonomien vokste kraftig i slutten av 1990-årene og store deler av 2000-tallet, men i 2008 ble landet rammet av den globale finanskrisen, og gikk inn i den lengste perioden med resesjon i demokratiets tid. Nedgangstidene varte til 2013, da det igjen ble vekst i økonomien. I løpet av denne perioden steg arbeidsledigheten til over 27 prosent, mens den gikk ned til 15 prosent i 2018.

Økonomisk overblikk

Spansk økonomi har svingt kraftig i løpet av de siste tiårene. I slutten av 1990-årene var landets økonomi i bedring; prisstigningen og inflasjonen gikk ned, likeledes bankrenten. Den økonomiske veksten på begynnelsen av 2000-tallet bidro til at landet kom tidlig inn i den europeiske valutaunionen. I tiåret fra 1995 til 2005 sank arbeidsledigheten fra 25 til 8 prosent, den laveste målingen siden 1970-årene, og fram mot 2008 var spansk økonomi i jevn og merkbar bedring, med en vekst over EU-gjennomsnittet.

Tradisjonelt har Spania vært et jordbruksland med produksjon av korn, grønnsaker, sitrusfrukt, olivenolje og vin, men mye har endret seg i løpet av de siste femti årene. Selv om jordbruket fortsatt er viktig, arbeider en stadig større andel av yrkesbefolkningen i industri- og serviceyrker, og sysselsettingen innenfor jordbruket har gått kraftig ned. Rundt 75 prosent av yrkesbefolkningen er sysselsatt i tjenesteytende næringer (2017). Turistindustrien er av stor betydning for økonomien. Turismen i Spania står for 14,9 prosent av landets BNP og 13,7 prosent av sysselsettingen (2017). De største eksportinntektene kommer imidlertid fra industrien, spesielt maskin- og transportmiddelindustrien.

Spania ble medlem av EU i januar 1986. Etter at Spania også ble med i ØMU stiller EU strenge krav til finanspolitikken og landet må rette seg etter konvergenskravene for blant annet underskudd i statsbudsjettet og begrensningene i offentlig gjeld. Medlemskapet førte til gjengjeld med seg en liberalisering av økonomien og en massiv tilstrømming av utenlandske investeringer. Europa er Spanias viktigste handelspartner, og nesten to tredjedeler av Spanias vareeksport går til andre EU-land. Spania har også nytt godt av støtte fra EUs strukturfond som har hatt stor betydning for den regionale utviklingen. I 2012 ga EU et lån på inntil 100 milliarder euro som en redningspakke til den kriserammede bank- og finanssektoren i Spania.

Jordbruk

Omkring 25 prosent av landets areal er dyrkbar mark, og nesten 10 prosent er permanent oppdyrket, mens omtrent 20 prosent er natureng og beitemarker. En del av jordbruksarealet er imidlertid lite produktivt, dels på grunn av dårlig jordsmonn og lite nedbør, men også som følge av bruksstruktur og sosiale forhold. Intensivt jordbruk drives i første rekke der det er muligheter for irrigasjon. Det første store sluse- og irrigasjonsanlegget, Canal Imperial de Aragón ved elven Ebro, ble bygd på slutten av 1700-tallet. I det sørøstlige hjørnet (Almeria, Murcia og Alicante) har tradisjonelt jordbruk i stor grad blitt erstattet av drivhus.

Korndyrkingen er viktig og opptar vel en tredjedel av jordbruksarealet. Store arealer benyttes også til dyrking av druer, og Spania har i lang tid vært en av verdens største vinprodusenter. I 2017 produserte Spania 32,1 millioner hektoliter vin, hvorav rundt 22,8 millioner hektoliter gikk til eksport. Det dyrkes også betydelige mengder bygg, sukkerbete, hvete og mais, potetplanter, tomater, løk, paprika, sitrusfrukt og oliven.

I nord og nordvest er det mange småbruk, på spansk minifundios. Disse er gjennomgående lite mekanisert og gir derfor lav arbeidsproduktivitet. På mesetaen og i Sør-Spania er brukene større, særlig i Extremadura, La Mancha og Andalucía, der storgodsene dominerer. På spansk kalles de latifundios. Disse er gjerne på 5000 dekar eller mer, men har ofte vært preget av lav arealutnyttelse og ekstensiv drift. Betydelige arealer er blitt benyttet til okseoppdrett eller jaktterreng.

Bruksstrukturen har lenge hindret en effektiv utnyttelse av arealene. En jordbruksreform, vedtatt i Andalucia og Extremadura i 1985, gir de regionale myndighetene adgang til ekspropriasjon av underutnyttet land for overdragelse til brukerkooperativer av bønder. Til tross for at ekspropriasjonspolitikken lenge var forlatt, ble den gjenopptatt i 2011.

Bygg og hvete dyrkes i stor utstrekning på mesetaen og i de sørvestlige deler av Andalucía. I tillegg dyrkes det bygg i de tørreste områdene i sørøst. Mais dyrkes hovedsakelig i det fuktige Galicia i nordvest. Her dyrkes også en vesentlig del av landets poteter. Ris dyrkes ved hjelp av irrigasjon i provinsene Valencia, Sevilla, Murcia og Tarragona (ved Ebrodeltaet).

Typiske middelhavsvekster som sitrusfrukter, oliven og druer er viktige eksportprodukter. Rundt 50 prosent av vinproduksjonen foregår i Castilla – la Mancha. Andre viktige vindistrikter er La Rioja i Ebrobekkenet, og ikke minst distriktene ved munningen av Guadalquivir, hvor byen Jerez de la Frontera er et hovedsentrum for verdens sherryproduksjon. Sitrusfrukt dyrkes langs middelhavskysten, hovedsakelig fra Castellón ('det valensianske landet') og Valencia og sørover til Málaga.

Spania er verdens største produsent av olivenolje. Mesteparten av produksjonen foregår i Jaen og Cordoba (Andalucia). Tomater, løk, paprika, og slangeagurk dyrkes i betydelig omfang til eksport i såkalte huertas i provinsene Alicante, Valencia, Murcia og Almería. På Kanariøyene dyrkes bananer og tomater. Husdyrholdet er betydelig, og er fremherskende i nord (Galicia og Asturias), hvor beitemulighetene er best. Geita klarer seg bra i de tørre, sørøstlige strøkene, mens svineavl er utbredt i Extremadura og Galicia.

Eksport av viktige vekster per 2017

Produkt tonn
Tomater 809 527
Pærer 119 000
Jordbær 264 513
Fersken 199 551
Epler 123 086
Salat 761 905
Paprika 686 558

Alle tall er hentet fra FEPEX.

Skogbruk

Spanias beste skogarealer finnes i de nordlige fjellområder, og bartrær står for mesteparten av tømmerproduksjonen. I perioder med lite nedbør er skogbranner et alvorlig problem og en trussel for miljøet. Viktige løvtreslag er eik, bøk og eukalyptus.

Etter 1940 har skogplantingen vært høyt prioritert, både for å øke landets tømmerproduksjon og som et botemiddel mot jorderosjon. Tømmerproduksjonen er delt i sagtømmer, tremasse, cellulose og brensel. Spania er verdens nest største korkprodusent, etter Portugal. Produksjonen foregår for det meste i Extremadura, Andalucia og Catalonia. Spania står for 30 prosent av verdens korkproduksjon.

Fiske

Landet har vært en fiskerinasjon siden romertiden. Spania er EUs største fiskerinasjon, foran Danmark, Storbritannia, Frankrike og Nederland. Viktigste fiskeslag er torsk, hyse, hvitting, tunfisk, sardiner, blekksprut og skalldyr. Spanias fiskeflåte fisker langs kysten av Spania, Kanariøyene og i Middelhavet, men er for en stor del havgående, og opererer også ved Newfoundland, Grønland, Island, Barentshavet, Svalbardsonen, og langs kysten av Afrika og i Det indiske hav. Flåten har ved en rekke anledninger vært involvert i konflikter vedrørende ulovlig fiske i andre lands soner.

Viktige fiskehavner er Las Palmas de Gran Canaria, Vigo og La Coruña i Galicia og Málaga i Andalucía. Det finnes også en økende fiskeoppdrettsindustri som i dag står for mer enn 30 prosent av fisken som omsettes i Spania.

Bergverk

Spania har til dels rike mineralforekomster. Det finnes rundt 3600 gruver, både åpne og underjordiske. Flere av gruvene er åpne for besøkende, som Rio Tinto i Huelva og Agrupa-Vicenta i Murcia. Gruvesektoren sysselsetter omkring 30 000 personer i direkte stillinger. Siden 1990-årene har gruvepolitikken blitt tilpasset kravene fra EU.

I tillegg til å være viktig for Spanias industri i dag, har landets rike mineralforekomster dannet grunnlaget for næringsliv for flere sivilisasjoner opp gjennom historien. Mens fønikerne drev saltutvinning i Spania 1000 år fvt., laget romerne blant annet mynter av sølv fra Rio Tinto i Huelva. Romerne kjente også til Spanias blyforekomster. Landet har store forekomster av jernmalm, og under den industrielle revolusjon ble spansk jernmalm ettertraktet. På 1900-tallet var spesielt kull- og jernmalmleiene nord i landet viktige for landets økonomi, og det er kull og jernmalmen som i stor grad har dannet grunnlaget for dagens tungindustri.

Spanias storhetstid for kullproduksjon var i første halvdel av 1900-tallet. De største kullgruvene ligger i Asturias, Galicia, Castilla-Leon, Aragon, Catalonia, Castilla la Mancha og Andalucia. Under diktaturet til Francisco Franco ble kullproduksjonen opprettholdt, men gikk ned i siste del av 1900-tallet. I perioden 1998–2009 var nedgangen i kullproduksjonen markant, og falt fra 31 millioner tonn til 9 millioner tonn.

Ulykker forekommer sjelden, men i 2013 ble seks personer drept i en gruveulykke i Leon. Gruveulykken var den største på 18 år. I 2016 mistet ytterligere én gruvearbeider livet i en ulykke i Cangas del Narcea i Asturias. Spania har også store kobberforekomster i Andalucía, og det finnes gull i Asturias. Kobber- og gullutvinningen har i senere tid vært økende, og det samme gjelder produksjonen av wolfram og bly. Andre viktige mineraler er sink, mangan og kvikksølv.

I likhet med flere andre middelhavsland har Spania en betydelig produksjon av salt, og dekker landets behov i tillegg til å eksportere. Salt utvinnes ved inndamping av sjøvann eller fra bryting eller oppløsing av steinsalt. Saltproduksjonen foregår for det meste i Catalonia, Aragon, Navarra, Cantabria, Valencia og Andalucia. I tillegg er Spania en av verdens største produsenter av naturstein og Europas største granittprodusent. Mesteparten av Spanias granitt brytes i Galicia. Castilla-Leon har en betydelig produksjon av skifer.

Energi

Spania er avhengig av import for å dekke sitt energibehov. Landet har kull, råolje og naturgass, men disse blir i dag bare i liten grad utnyttet. Nesten alt forbruk av fossile energikilder må derfor importeres. Nigeria, Mexico og Saudi-Arabia er landets største leverandør av råolje, og Algerie er hovedleverandør av naturgass til Spania.

Spania har ti oljeraffinerier, som bidrar til at landet har et lite netto overskudd av petroleumsprodukter. To av raffineriene ligger i Tarragona og ytterligere to ligger i Castellón og Cartagena langs middelhavskysten. Ved den nordlige atlanterhavskysten i Bilbao og La Coruña finnes det to raffinerier, og to i Andalucía, i Huelva og San Roque (Algeciras). Det finnes et raffineri i Puertollano (Ciudad Real) i innlandet og ett på Tenerife.

Energiforbruk

Petroleum og kull var tidligere de viktigste energikildene, men i dag er kull i stor grad faset ut til fordel for naturgass og fornybar energi fra vann- og vindkraft samt solenergi. Store vannmagasiner er anlagt i fjellområdene, særlig i de nedbørrike strøkene i nord og nordvest. Damanleggene tjener ofte også irrigasjonsformål.

I 2022 var forbruket av primærenergi nær 5 exajoule (EJ), en nedgang fra 6 EJ i toppåret 2007. Per innbygger utgjør det 58,3 GJ per innbygger. Petroleum og naturgass er de viktigste energikildene. Fossil energi sto samlet for 70 prosent av energiforbruket. Andelen fornybar energi har økt fra 7 prosent i 1990 til 16 prosent i 2022. Utslipp av klimagasser har økt fra 202,7 millioner tonn CO₂ (Mt CO₂) i 1990 til 211,5 Mt CO₂ i 2011. Per innbygger er det 4,6 t CO₂ som er litt under gjennomsnittet for Europa (5 t CO₂/innb.)

Elektrisitetsforsyningen

Kull- og kjernekraft var tidligere den viktigste energikilden for produksjon av elektrisk energi, men kull er i dag i det alt vesentlige byttet ut med fornybar energi. I 2022 var samlet produksjon av elektrisk energi 285 TWh hvorav rundt 42,5 prosent kom fra fornybare energikilder. Spania har utviklet seg til å bli en av verdens ledende produsenter av vindkraft, med over 21 000 turbiner fordelt på mer enn 1000 vindparker, og med en produksjonskapasitet på 28,8 gigawatt (GW) (2022). Spania er også langt fremme når det gjelder å satse på solenergi, både i form fotovoltaisk kraft (solceller) og termisk solkraft. I 2022 var det installert til sammen 19,5 GW solkraft med en årsproduksjon på nær 35 TWh. Rundt 20 prosent av produsert elektrisk energi kom fra Spanias kjernekraftverk.

Årlig sluttforbruk av elektrisk energi ligger på rundt 6000 kWh per innbygger.

Industri

Etter annen verdenskrig satset Spania mye på oppbygging av industrien, og landet utviklet seg raskt til å bli en av Vest-Europas store industrinasjoner. I løpet av general Francisco Francos diktatur gikk landet fra en politikk basert på proteksjonisme og selvforsyning til noe større grad av liberalisering av økonomien og mindre statlig styring. Industrien omfatter et vidt spekter fra næringsmiddel- og tekstilindustri, skipsbygging og metallvareindustri, via bil- og bygningsindustri til avansert elektronisk industri.

I 2004 arbeidet 30 prosent av yrkesbefolkningen innen industrien, inkludert kraftproduksjon og byggevirksomhet, og sektoren bidro med en nesten like stor andel av BNP. Da finanskrisen rammet industrien i 2008, ble det registrert en kraftig nedgang i sysselsettingen innenfor industrien.

Industribransjer som skipsbygging, stål- og tekstilindustri har i tillegg og uavhengig av finanskrisen, hatt avsetningsvansker og store problemer de senere år, og blitt tvunget til omstruktureringer og nedskjæringer. Innenfor stålindustrien har for eksempel mange tusen arbeidsplasser gått tapt siden 1980-årene som følge av nedbygging. Som en følge av EU-medlemskapet har en økende del av investeringene i industrien foregått i områdene nær middelhavskysten. Tidligere har industrien i hovedsak vært konsentrert til Nord-Spania (særlig Asturias og Baskerland) og i Madrid- og Barcelona-området.

Spania er en betydelig skipsbyggingsnasjon, med skipsverft blant annet ved Ferrol i Galicia og i Cádiz-bukta. For øvrig har Spania skipsverft i Barcelona, Cartagena og Bilbao. Skipsbyggingsindustrien har også møtt vansker, særlig under nedgangstidene i 1970-årene, med tap av tusenvis av arbeidsplasser. Siden 2000 har det imidlertid vært tegn på bedring, med økt verdenshandel og større etterspørsel etter skip.

Spania er blant de største bilprodusenten i verden, og den nest største bilprodusenten i Europa, etter Tyskland (2018). Bilindustrien i Spania sto for over 2 millioner arbeidsplasser i 2017 og 10 prosent av landets BNP. I 2017 ble det produsert over 2,8 millioner kjøretøy, hvorav rundt 1,4 millioner var personbiler. Seat (Volkswagen) er landets største bilprodusent. Andre viktige bilprodusenter er Opel, Ford, Peugeot, Citroën og Mercedez-Benz. Metallvareindustri finnes i mange byer, blant annet Barcelona, Bilbao, Málaga, Cartagena og Gijón. Produksjonsspekteret omfatter blant annet husholdnings- og kjøkkenutstyr og ulike maskiner.

Tekstil- og skotøyindustrien er lokalisert til Barcelona-området og til provinsene Valencia og Alicante. Skoindustrien består i hovedsak av småbedrifter.

Tyngdepunktet av den kjemiske industrien har tradisjonelt ligget i nord, med sentrum i Barcelona-området. Betydelige statlige og private investeringer har gjort den kjemiske industrien til en vekstnæring med produksjon av syrer, maling, plastikk og kunstgjødsel.

Siden 1990 har det blitt foretatt betydelige investeringer i elektronisk industri, med produksjon av dataprosessorer og datautstyr, industriroboter, avansert kommunikasjonsutstyr m.m. Produksjon av telekommunikasjonsutstyr og datautstyr, særlig innen GPS-teknologi og flynavigasjon, har hatt en enorm vekst i løpet av de siste tiår.

Turisme i Spania

Spania er et av verdens fremste turistland, med 82 millioner besøkende fra utlandet i 2017. Rundt 1 million nordmenn besøker Spania hvert år. Det er charterturismen som er ledende, men det finnes også et variert tilbud innen kulturturisme og vintersport.

Samferdsel

Spanias veinett er av høy kvalitet. Landet har Europas lengste motorveinett, med en totalstrekning på rundt 17 000 km, foran Tysklands på rundt 13 000 (2018). Hovedveinettet i Spania stråler stjerneformet ut fra Madrid, et mønster som ble utformet alt mot slutten av 1700-tallet. En rekke hovedveier er bygget om til autopistas (motorveier) med bompenger. En stor andel av motorveiene er offentlig finansiert.

Jernbane

RENFE
Spania og Portugal har hatt en sporvidde på sine jernbaner som er forskjellig fra det øvrige Vest-Europa. Det pågår en storstilt utbygging av nye høyhastighetslinjer med normalspor. Nye ekspresstog trafikkeres av det statlige togselskapet RENFE.
Av /Bahnbilder.
Lisens: CC BY NC SA 2.0

Utviklingen av et spansk jernbanenett begynte i 1848 med en linje Barcelona–Mataró. I annen halvdel av 1800-tallet ekspanderte nettet kraftig, med Madrid som et senter. Spansk jernbane er statsdrevet, men det er åpnet for private aktører fra 2008. Total jernbanelengde er 15 900 kilometer (2014), hvorav rundt halvparten er elektrifisert.

Etter den spanske borgerkrigen var materiellet sterkt nedslitt, og fra 1941 jernbanene ble drevet av staten (RENFE, de spanske statsbaner). Et større moderniseringsprogram ble satt i verk fra midten av 1960-årene. De komfortable Talgo-togene er lettbygde, raske ekspresstogsett av spansk konstruksjon. I 1992 ble det bygd en høyhastighetslinje mellom Madrid og Sevilla, AVE, en videreutvikling av det franske TGV. Fra begynnelsen av 2000-tallet har en rekke nye strekninger fått høyhastighetstog. Det går blant annet AVE til Malaga, Cádiz, Galicia, Valladolid, Barcelona, Valencia og Alicante. Høyhastighetstogene Alvia og Avant ligger standardmessig noe under AVE.

Det spanske jernbanenettet har bredere sporvidde enn det europeiske normalsporet, konstruert forskjellig (fra Frankrikes normalsporvidde) av forsvarshensyn, og passasjerer må derfor normalt skifte tog ved franskegrensen. Enkelte av de nye ekspresstogene har en mekanisk løsning som gjør togbytte overflødig. Det er T-banenett (metro) i de største byene. I 2003 ble Spania og Marokko enige om utbyggingen av jernbanetunnel under Gibraltarstredet, men per 2018 er prosjektet fremdeles på planleggingsstadiet.

Luftfart

Landets nasjonale flyselskap, Iberia, ble grunnlagt i 1927, og har et verdensomspennende rutenett. Selskapet ble privatisert i 2001, og i 2011 ble Iberia datterselskap av International Airlines Group, sammen med British Airways. Andre store flyselskaper er Air Europa og Spanair. Lavprisflyselskapet Vueling (2004) har siden 2012 hatt ruter til Norge.

Spania har 47 offentlige flyplasser med regulær rutetrafikk, hvorav de viktigste lufthavner er Madrid, Barcelona, Palma de Mallorca, Malaga og Las Palmas/Gran Canaria. Flytrafikken over Spania kontrolleres av Aena.

Skipsfart

Spania har en av Europas største handelsflåter. Med sin gunstige beliggenhet i forhold til hovedrutene for verdens skipsfart og landets lange kystlinje, har Spania lenge vært en betydelig sjøfartsnasjon. De viktigste havnene med hensyn til godsmengde er Algeciras-La Línea, Barcelona, Valencia, Tarragona, Bilbao, Vigo, Huelva og Santa Cruz de Tenerife.

Utenrikshandel

Spanias viktigste handelspartnere er Frankrike, Tyskland, Italia, Storbritannia og USA. Landet har et betydelig underskudd i utenrikshandelen, noe som tidligere fullt ut ble dekket ved turist- og serviceinntekter samt overføringer fra spanske fremmedarbeidere i utlandet. I senere år har Spania hatt et underskudd også i betalingsbalansen, men det er notert en positiv utvikling i spansk eksportsektor. Den største økningen skjer innen industrien.

Utenrikshandel prosentvis fordelt på land 2017

Eksport Import
Frankrike 15,61 11,89
Tyskland 11,60 14,21
Italia 8,09 6,78
Storbritannia 7,11 4,06
Portugal 7,26 3,72
USA 4,52 3,79
Kina 2,27 6,92
Norge 0,44 0,72

Hovedkategorier – eksport

Matvarer
Biler og transportutstyr
Mineralprodukter
Kjemiske produkter
Sko og leker

Hovedkategorier – import

Matvarer
Kjemiske produkter
Biler, maskiner og transportutstyr
Mineralprodukter
Maskiner og elektrisk materiale
Mobiltelefoner

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg