Spøresetninger i norsk tegnspråk – spørsmål

Spørresetninger lages på forskjellige måter fra språk til språk. I NTS er øyenbrynene en viktig markør for spørresetninger.

Vi har tre hovedtyper av spørsmål:

1) Ja/nei-spørsmål – hvor forventet svar er ja eller nei.

2) Hv-spørsmål – hvor forventet svar har en eller flere saksopplysninger. HV-spørsmål har egne spørretegn: HVA, HVORDAN, HVORFOR, HVEM, HVILKEN, NÅR.

3) Retoriske spørsmål – spørsmål som den som stiller dem, vil svare på selv.

Setningen er en vanlig fortellende setning, men øyenbrynene heves, øyenåpningen utvides, blikket rettes mot den som skal svare, hode stikkes noe frem, siste tegn som ofte er et pek mot den som skal svare, holdes til den andre begynner å svare.

Dette er spørsmål som starter med et spørretegn: HVA, HVEM, HVOR, HVORDAN, HVORFOR, HVILKE, NÅR.

Spørsmålet utføres med sammentrukne bryn, smale øyne, blikkontakt med mottaker og hodet noe frem. Spørreordet blir ofte gjentatt til slutt, når man vil at den andre skal begynne å svare.

Dette er spørsmål som utføres uten blikkontakt, fordi den som snakker skal svare på dem selv. Retoriske spørsmål ser foreløpig ut til å være noe mer vanlig i NTS enn på norsk talespråk. Retoriske spørsmål skaper ofte en god fremdrift i teksten. Spørsmål og svar henger sammen, er elliptiske, og derfor greie og bruke i oppbyggingen av det man vil uttrykke.

Litteratur:

Vogt-Svendsen, Marit (1990A): Interrogative strukturer i norsk tegnspråk. Trondheim: Universitetet i Trondheim.

Vogt-Svendsen, Marit (1990a): Appendiks til Interrogative strukturer i norsk tegnspråk. Trondheim: Universitetet i Trondheim.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.