Arbeidsløsheten har holdt seg under 10 % de siste årene. I 2008 steg den til 8 %.

. fri

Befolkningen som helhet vil få en større andel arbeidende. Andel arbeidende kvinner vil gå kraftig opp, mens andel menn i arbeid vil gå litt ned.

. fri

Den sterkt markedsstyrte og nyliberale økonomiske politikken som ble ført etter militærkuppet i 1973 medførte fram mot 1980-tallet en konkurransestyrt økonomi som har resultert i store sosiale forskjeller. Den økonomiske samfunnsmodellen fra diktaturet har vedvart på tross av at det helt siden innføringen av demokratiet i 1989 kun har sittet sentrum-venstreregjeringer ved makten. Store sosiale forskjeller er en tendens som gjelder for alle land i Latin-Amerika. Chile er imidlertid blant de landene som har størst forskjeller mellom fattig og rik i verden. På grunn av den økonomiske veksten i landet de siste årene har levestandarden likevel forbedret seg i alle lag og fattigdommen har redusert betraktelig.

Chile er et katolsk og konservativt samfunn sett med norske øyne. Abort er forbudt under alle forhold og den chilenske abortloven er karakterisert som en av de mest restriktive i verden. Skilsmisse ble lovlig i 2004. Chilenske kvinner fødte i gjennomsnitt 2 barn i 2005, som er et fall fra 1950-årene da gjennomsnittet var 5 barn.

Det er ekstremt store sosiale forskjeller i Chile og lønningene varierer veldig. De 10 % fattigste tjener 1,2 % av landets inntekt, mens de 10 % rikeste tjener 45,1 %. Forholdene har vært de samme siden innføringen av demokratiet. De sosiale forholdene er dårligst for bønder på landsbygda og urfolksgrupper. I hovedstaden er det et skarpt skille mellom slumområder (poblaciones) og områder hvor overklassen bor. Fattigdommen har imidlertid sunket. Ifølge FNs Economic Commission for Latin America and the Caribbean (ECLAC) levde i 2006 13,9 % under fattigdomsgrensen, hvorav 3,2 % var ekstremt fattige, til sammenligning med 1994 da fattigdommen lå på 27 %. Dette betyr at flere har fått det bedre og at levestandarden har økt.

I det forrige århundret var det chilenske samfunnet delt opp i nesten ubevegelige klasser. Fra første del av 1900-tallet har det imidlertid oppstått en viss bevelighet og det har utviklet det seg en stor middelklasse, større en de fleste andre latinamerikanske land. Middelklassen i Chile er en heterogen gruppe og det er store forskjeller innad mellom øvre og lavere middelklasse.

Etter kuppet i 1973 økte arbeidsledigheten dramatisk og etter gjeldskrisen i 1982 lå den på over 30 %. Den økonomiske utviklingen fra midten av 1980-tallet har imidlertid ført til kontinuerlig fallende arbeidsløshet. Minimumslønnen har økt og ble satt opp fra 144 000 chilenske pesos i måneden i 2007 til 159 000 i 2008 (som tilsvarer ca. 1 500 kr), en økning på 10,4 %. Gjennomsnittslønnen ligger på ca. 350 000 pesos (som tilsvarer ca. 3000 kr). Tatt i betraktning at Chile er et av de dyreste landene i Latin- Amerika, er det viktig å konstatere at det er vanskelig å overleve på lave lønninger i Chile.

Arbeidsmarkedet i Chile regnes for å være et av de mest utviklede i Latin-Amerika. Folk i arbeid har økt fra 52,1 % i 1990 til 56,9 % i 2005. Den tradisjonelle kvinnerollen står fortsatt sterkt i samfunnet. Familiestrukturen er tradisjonell, med kvinnen hjemme og mannen ute i arbeid. Kvinner i arbeid har imidlertid steget til 40,6 % i 2005 og vil trolig øke i fremtiden. Andelen kvinner i arbeid i Chile er likevel under gjennomsnittet i Latin-Amerika, som viste 50,5 % i 2005. Kvinners lønninger har steget de siste årene i forhold til menns: i gjennomsnitt tjente kvinner 83 % av det menns lønninger i 2006, til sammenligning med 1994 da kvinner kun tjente 74,6 %. I Michelle Bachelets regjering fra 2006 til 2010 var 10 av 22 ministre kvinner og kvinner i Kongressen har økt fra 8 % i 1997 til 15 % (2008).

Fagforeninger i Chile under diktaturet ble forbudt og flere fagforeningsledere ble forfulgt. Foreningene sluttet ikke å eksistere, men ble undertrykt i stor grad. På tross av overgangen til et demokratisk styre i 1989 og en situasjon hvor det er lov å organisere seg, har ikke fagforeningene styrket seg noe særlig. Man har sett en økning i antall fagforeninger, men en nedgang i medlemstallet. I 2008 var 13 % av chilenske arbeidere fagorganisert. Problemet med få organiserte er sammenfallende med at en mindre andel bedrifter og firmaer har fagforeninger. I tillegg har mange arbeidere vært redd for å miste jobben ved å bli fagorganisert. En annen årsak til fagforeningenes tilbakegang har vært at man har satt spørsmålstegn ved deres funksjon. Til sammenligning med Norge er chilenske fagforeninger svake og har dårlig kommunikasjon og samarbeid seg imellom. På den måten har fagforeningssituasjonen vært i en ond sirkel: foreningene har hatt en svak funksjon siden diktaturet og klarer ikke å bli sterkere på grunn av deres dårlige kapasitet. De mister på den måten flere medlemmer.

Fagbevegelsen har likevel fått gjennom en del de siste årene og man ser tendenser til større selvtillit i fagbevegelsen. Fagforeninger, særlig de som er knyttet til chilensk LO (Central Unitaria de Trabajadores, CUT), har de siste årene gjennomført demonstrasjoner og streiker for høyere lønninger og forbedringer av arbeidsbetingelser. Streiker og protester har gjort seg spesielt merkbare i gruve- og skogbrukssektoren. I 2007 ble det innført en lov som regulerer bruk av underkontraktører og i 2008 ble det etablert arbeidsdomstoler og fri rettshjelp for arbeidere. Offentlige ansatte ble i 2008 lovet 10 % i lønnspålegg etter streik ledet av CUT. I 2009 ble det vedtatt en ny lov om utvidet arbeidsledighetstrygd. Den gir mer støtte over lengre tid og flere fordeler, i tillegg til at den inkluderer et mellomledd for de arbeidsløse som gjør det enklere å finne arbeid.

Den tidligere president Michelle Bachelet påpekte i sitt program at det er viktig at arbeidere organiserer seg og at fagforeningene blir sterkere. Dette er relevant fordi de er en viktig del av den kollektive forhandlingen. Hun fremhevet i den forbindelse at tiltak mot organisering bør bli slått ned på og at arbeidernes rettigheter og lover må bli respektert.

Det er varierte forhold innen helsevesenet. Ressursene er ujevnt fordelt og det står dårligere til på landsbygda enn i byer. Middel- og overklassen bruker generelt private sykehus og klinikker. Retten til sykehjelp er grunnlovsfestet og det finnes et allment offentlig helseapparat. De siste årene har den nasjonale helseplanen (AUGE) forbedret strukturelle problemer innen helsevesenet. I 2006 ble det brukt 2,8 % av BNP på helsevesen. Dette er en økning fra 1,7 % i 1970. Resultatet er en forbedring i helsetilbudet og bedre adgang til helsetjenester. Likevel, landet hadde i gjennomsnitt flere sykesenger per 1 000 innbyggere i 1970 (3,8 senger) enn i 2006 (2,3 senger). 92,9 % av befolkningen har tilgang til rent vann (2007). 82,5 % av befolkningen har innlagt kloakksystem og 99 % av befolkningen har innlagt elektrisitet (2007). Disse forholdene har vært i forbedring gjennom årene, men det er generelt mye bedre forhold i byer enn på landsbygda.

Analfabetismen har gått kraftig ned fra 12,4 % i 1970 til 3,5 % i 2005 og er lav i forhold til andre latinamerikanske land. I 2006 ble det brukt 3,6 % av BNP på utdannelse. Dette er en nedgang fra 1970 da det ble brukt 5,1 %. Det chilenske utdanningssystemet er bygget opp rundt en obligatorisk grunnutdannelse fra 6-14 år, videregående utdannelse fra 15-18 år og deretter høyere utdannelse. Grunnskolen (educación general básica) er oppdelt i fireårige forløp, hvor det i de første årene legges vekt på allmenne kunnskaper, deretter omfatter de neste årene en begynnende spesialisering. Videregående utdannelse (educación media) er delt i to retninger, en allmenn retning og yrkesfaglig retning. Antall elever per lærer har sunket siden 1970-tallet: på grunnskolenivå var det 39 elever per lærer i 1970 og 26 i 2006.

I 2006 matrikulerte 46,6 % av ungdommene seg for høyere utdannelse (educación superior), som var 15,3 % mer enn gjennomsnittet i Latin-Amerika og 37,5 % mer enn i 1970. Høyere utdannelse er bygget omkring universiteter, institutter og skoler. Chile har få statlige universiteter og siden 1980-tallet har antallet private universiteter og institutter eksplodert. Det er stor nivåforskjell på universitetene. Noen er anerkjente universiteter, mens mange er kjent for å ha dårlig undervisningsstandard. Høyere utdannelse er dyrt, til og med de statlige universitetene har en høy innskrivningsavgift, som gjør at mange må ta opp store lån for å kunne studere. Den katolske kirke har en betydelig innflytelse på utdannelsen, blant annet var den med å grunnlegge det første universitetet (Pontificia Universidad Católica). Det bør likevel nevnes at høyere utdannelse i Chile er internasjonalt anerkjent og landet har noen av de beste universitetene i Latin-Amerika.

Det har de siste årene vært klar misnøye med flere faktorer ved utdannelsen i Chile og det har blitt stilt krav om en omfattende og grundig reform av undervisningssektoren. I mai 2007 startet mange av landets elever ved ungdomsskoler, videregående skoler og studenter ved universiteter voldsomme og langvarige protestaksjoner, som blant annet innebar okkupasjoner av flere skoler (de protesterende studentene ble kalt los pingüinos). Protestene endte med at utdanningsministeren Yasna Provoste måtte gå av etter et mistillitsvotum i Senatet, sammen med innenriksministeren og økonomiministeren. I juni 2008 ble det vedtatt en ny utdanningslov, Ley General de Educación (LGE). LGE skal erstatte Ley Orgánica Constitucional de Enseñanza (LOCE), utdanningsloven som ble innført under militærdiktaturet i 1981. LGE er et tiltak for å oppgradere det offentlige skolevesenet som i generelle trekk baserer seg på markedsorienterte prinsipper og gir lav prioritet til det offentlige utdanningssystemet. Det bør merkes at det har vært store innvendinger mot den nye loven da det hevdes at den ikke kvalitetssikrer det offentlige skolevesenet i nevneverdig grad.

Det private pensjonssystemet, Administradoras de Fondos de Pensiones (AFP), introdusert i 1980, har vært omdiskutert. Pensjonsfondene har den siste tiden falt betraktelig og pensjonistene har fått ca. halvparten av de utbetalingene som har vært forventet.

Det har likevel de siste årene blitt gjennomført forbedringer i pensjonssystemet. I 2007 ble den offentlige alderspensjonen utvidet til pensjonister som ikke er tilknyttet den private ordningen og som gjelder de aller fattigste i landet. I tillegg blir det gitt tilbud om tilleggspensjoner til eldre som kun delvis er dekket av AFP-ordningen. Pensjonsordningen sikrer at alle pensjonister får en månedlig pensjon på 65 000 chilenske pesos (tilsvarende ca. 600 kr). Planen er å inkorporere en større del av befolkningen i pensjonssystemet og oppnå større likhet mellom kjønnene når det gjelder pensjon. Tiltaket er spesielt rettet mot kvinner.

Under militærdiktaturet forverret boligsituasjonen seg betraktelig etter en periode med stort fokus på boligbygging på 1960-og 70-tallet. De siste årene har ca. 700 000 vært uten bolig i Chile. Dette har ført til at mange husløse ulovlig flytter inn i ledige boliger på private områder. I flere tilfeller har det ført til sammenstøt mellom politi og husokkupanter.

Det har helt siden spanjolene kom til Chile vært betydelig uro i Chiles sørlige regioner hvor den største andelen av mapuchene befinner seg. Spanjolene klarte aldri å erobre områder sør for elven Bio-Bio. Chile ble selvstendig fra Spania i 1810, men det tok flere tiår før staten klarte å legge under seg de sørlige regionene. Mapuchene har på denne måten en lang tradisjon for å drive motstand mot den chilenske stat og resten av befolkningen.

Fortsatt gir en stor del av mapuchene uttrykk for at de føler seg undertrykt og diskriminert av den chilenske stat. Det gjennomføres store protester grunnet krav om anerkjennelse av chilenske urfolk, deres rettigheter og vern om deres land og ressurser. Dette er ikke stadfestet i Den chilenske grunnloven. Mer spesifikt blir det gjort oppgjør mot feil håndtering og mislighold utenfra av deres landområder. Flere ganger de siste årene har det vært sammenstøt mellom politiet og urfolk under protester mot blant annet utenlandske investeringer i områder med stor andel urfolk. Flere mapucheaktivister er i den sammenheng fengslet mht. den chilenske antiterrorloven som ble innført under militærdiktaturet.

Det bør nevnes at Senatet i 2008 vedtok å ratifisere ILO-konvensjon 169 om urfolks rettigheter. Chile har blitt kritisert for å være et de få landene i Latin-Amerika som ikke har skrevet under konvensjonen. Det har blitt utarbeidet nye regler for håndtering og bruk av områder hvor urfolk bor. Regelverket påpeker at berørte urfolksgrupper må konsulteres før investeringsprosjekter blir satt i gang i tillegg til å få deler av inntekter fra investeringene eller en kompensasjon.

Det chilenske statistiske sentralbyrå

FNs Economic Commission for Latin America and the Caribbean

Chilensk LO (Central Unitaria de Trabajadores, CUT)

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.