Sophus Lie

KF-arkiv. fri

Sophus Lie, født i Nordfjordeid, norsk matematiker. Ved siden av Niels Henrik Abel er Lie det største navn i norsk matematikk.

I skole- og studietiden fulgte han blant andre Ludvig Sylows forelesninger i gruppeteori, som enda var et svært nytt emne. Lie kom, i motsetning til Abel, relativt sent i gang med sin matematiske forskning. Det var først et par år etter embetseksamen i 1865 at Lie kastet seg over matematikken, noe som raskt gav opphav til en voldsom produktivitet.

I 1869 reiste han som stipendiat til Berlin, Göttingen og Paris og traff blant andre Felix Klein, som han innledet et nært vennskap med. Disse to matematikerne skulle få stor innflytelse på hverandre, og samarbeidet ved flere anledninger gjennom årene som fulgte, inntil en uoverensstemmelse førte til et brudd mellom dem i begynnelsen av 1890-årene. Under krigen i 1870 ble Lie tatt til fange av franskmennene i Fontainebleau, oppfattet som tysk spion fordi det ble funnet tyske brev og matematiske notater (som ble antatt å være kodede meldinger) blant sakene hans. Han ble sluppet ut etter en måned.

Lie kom hjem til Norge, ble universitetsstipendiat i 1871 og tok samme år doktorgraden på en avhandling om geometriske transformasjoner. I 1872 opprettet Stortinget et ekstraordinært professorat for ham, men i 1886 ble han kalt til ordinær professor og bestyrer av det matematiske institutt i Leipzig. Under oppholdet sitt i Leipzig fikk Lie en sentral posisjon i den europeiske matematikken, og dyktige studenter fra hele Europa ble sendt til ham for å følge hans forelesninger. Han vendte tilbake til Universitetet i Oslo i 1898, etter at Stortinget alt i 1894 hadde tilbudt ham en gasje på 10 000 kr. Lie hadde i flere år vært sykelig og levde ikke mer enn et halvt år etter hjemkomsten.

Lies matematiske innsats er imponerende, og den plasserer ham blant de fremste i matematikkens historie. Han grunnla helt selvstendig en ny matematisk disiplin, teorien for transformasjonsgrupper, som i dag kalles teorien for Lie-grupper, et stort og sentralt område av matematikken. Teorien ble allerede av Lie og samtidige elever utarbeidet i stor detalj.

I 1884 ble tyskeren Friedrich Engel sendt til Norge av Felix Klein med offentlig støtte for å utdanne seg under Lie, og under Lies opphold i Leipzig sendte École Normale Supérieure i Paris jevnlig sine beste elever til ham. En løsning på den numeriske oppgaven Liegruppen E8 kom i 2007 fra en internasjonal gruppe på 18 matematikere ledet av professor John Horton Conway, Princeton University, USA. De hadde arbeidet sammen i fire år. Beregningen var så omfattende at hvis den hadde vært skrevet på papir, ville den ha dekket hele Manhattan.

Foruten en mengde avhandlinger utgav han en rekke verk som i mer samlet og systematisk form fremstiller hans oppdagelser. I dette arbeidet hadde han spesielt hjelp av Friedrich Engel og H. Scheffers. Lies samlede verker i seks bind ble utgitt i 1922–37, og et 7. bind med etterlatte arbeider utkom i 1960. Lie var medlem av en rekke vitenskapsselskaper og ble i 1892 korresponderende medlem av det franske akademi.

Sophus Lies auditorium, bygning på Blindern, Universitetet i Oslo, tilknyttet Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.

  • Strøm, Elin: Sophus Lie : kandidaten, 1866–1869, 1997
  • Strøm, Elin: Sophus Lie : studenten, 1859–1865, 1997
  • Stubhaug, Arild: Det var mine tankers djervhet: matematikeren Sophus Lie, 2000

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.