Song-dynastiet i Kinas historie (960-1276)

Etter dynastiet Tangs fall fulgte en brytningstid med uoversiktlige forhold inntil dynastiet Song innledet en periode av fullmoden og rik kulturutfoldelse, især i kunst og filosofi. Innen lærdomsverdenen fremstod det innsiktsfulle granskere av Kinas oldtidsminner (bronser, innskrifter, segl, graver); kunstsamlere, encyklopedister, reisende og bibliografer samlet og ordnet med stor flid det veldige materialet.

Mange nye byer ble grunnlagt og bymurer bygd. Stolen ble tatt i bruk som møbel, teen var blitt en vanlig drikk i alle samfunnslag, kortspill og domino ble oppfunnet, viften ble innført fra Japan. Fotbinding ble vanlig blant overklassens kvinner fra 900-tallet. Boktrykk med bevegelige typer ble vanlig, det lærde eksamensvesen ble utbygd og forbedret, matematikk og medisin gjorde fremskritt, til dels under arabisk innflytelse.

Konfucianismen opptok trekk fra taoisme og buddhisme (Zhu Xi), og den såkalte nykonfucianismen oppstod; men i de følgende århundrer seiret etter hvert en konservativ ortodoksi innen konfucianismen, og dette umuliggjorde videre åndelig og intellektuell utvikling i større grad.

Den oversjøiske handelen økte; kineserne begynte å navigere etter «magnetnålen»; blant importvarene var røkelse, rav, korall, perler, ibenholt, elfenben, bomullsstoffer. En sterk befolkningsøkning satte inn. Et rent sivilt forvaltningssystem ble gjennomført. Politisk og militært stod Song-dynastiet noe svakt; Annam rev seg løs, og det store tangutriket Xi-Xia behersket Sentral-Asia, mens tungusfolket kitan (opphavet til navnet Cathay) hersket i nordøst, med nåværende Beijing som hovedstad.

Fra 1127 måtte Song, fordrevet av tungusfolket ruchen (jurchen'ene), oppgi hele Nord-Kina og ta Hanzhou til hovedstad. Snart skulle imidlertid ikke bare Kinas, men nesten hele Asias historie bli bestemt av mongolene, som allerede 1188 hadde skapt et sterkt rike i nåværende Ytre Mongolia. Ledet av Dsjengis-khan erobret de Beijing 1215, herjet deretter i India, Iran og senere også i Sentral-Europa. I årene fra 1224 erobret de hele Øst-Asia (unntatt Japan). «De nordlige barbarer» fikk hele Kina i sin hånd.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.