Somalias forhold til omverdenen var de første årene etter selvstendigheten særlig preget av den nasjonale ambisjonen om å samle alle somaliskdominerte områder i én stat. Dette fikk regionale følger, spesielt for forholdet til Etiopia, der Somalia gjorde krav på Ogaden-provinsen og invaderte området i 1977.

Samtidig pågikk ennå rivaliseringen mellom supermaktene Sovjetunionen og USA, som begge hadde militærbaser i regionen.

Storpolitisk dimensjon

Den andre sentrale dimensjonen på 1970-tallet var supermaktenes interesser på Afrikas horn under den kalde krigen. Etter militærkuppet i Somalia i 1969 og til Ogaden-krigen i 1977 var det et nært forhold mellom Somalia og Sovjetunionen. Da sovjeterne ved utbruddet av krigen valgte å støtte militærregimet i Etiopia framfor Somalia, brøt Somalia med Sovjetunionen, og opprettet nære forbindelser med USA, som blant annet overtok den sovjetiskbygde flåtebasen i Berbera.

Regional dimensjon

Konflikten mellom Somalia og Etiopia, støttet av henholdsvis USA og Sovjetunionen, fikk også en internasjonal tilleggsdimensjon ved at kubanske styrker ble satt inn mot den somaliske invasjonshæren i Ogaden, som dermed ble slått tilbake. Motsetningene mellom Somalia og Etiopia medførte også at de to statene støttet geriljagrupper i det annet land – og derved ble engasjert i det annet lands borgerkriger.

Forholdet til Kenya har tradisjonelt vært godt, til tross for en betydelig somalisk minoritet i Kenya. Under borgerkrigen i Somalia på 1990-tallet var det periodevis spent ved grensen, som Kenya ved flere anledninger stengte – blant annet for å stanse strømmen av flyktninger. Forholdet mellom Somalia og Kenya forble spent særlig på 2010-tallet, da islamistiske grupper, spesielt al-Shabaab, vokste fram i Somalia, og gjennomførte angrep også i Kenya. Denne konflikten førte på ny til flyktningstrømmer inn i Kenya.

Motsetningen mellom Eritrea og Etiopia på slutten av 1990-årene førte til at begge land søkte allianser blant klangrupper og militser i Somalia, som ledd i posisjoneringen overfor motstanderen.

Internasjonalt samarbeid

Under borgerkrigen hadde ikke Somalia noen legitim regjering som kunne føre en utenrikspolitikk på statens vegne. På 2000-tallet førte overgangsregjeringene en aktiv politikk særlig overfor afrikanske og vestlige land, for å søke politisk, militær og økonomisk støtte til freds- og demokratiseringsprosessen.

Flere land, derunder De forente arabiske emirater, Tyrkia og USA har fra 2010-tallet bidratt til å bygge opp et nytt somalisk forsvar, med politisk støtte blant annet fra FN, EU og AU. Særlig USA bidrar med militært personell. USA er også engasjert i militære angrep mot terrorgruppen al-Shabaab, framfor alt grunnet frykt for at Den islamske stat (IS) skal klare å etablere et baseområde i landet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg