Solveig Wiik

Wiiks skolering gikk via tekstil og opplæring i bildevev hos søstrene Ragnhild og Karen Prestgaard i Heidal i 1935. 1936–1937 gikk hun på Statens husflidsskole på Blaker og deretter på Den kvinnelige industriskole i Oslo. Siden valgte hun den mer tradisjonelle kunstutdannelsen og studier ved Statens håndverks- og kunstindustriskole 1937–1943. I løpet av de seks årene hun var ved SHKS mottok hun impulser fra flere, deriblant Paul Ansteinsson, Thorbjørn Lie-Jørgensen, Carl von Hanno, Finn Faaborg, Per Krohg, Karl Høgberg og Wilhelm Krogh-Fladmark. Hun hadde også et kortere opphold på Statens Kunstakademi i Oslo 1945–1946. I 1943 var hun en av dem som fikk undervisning ved Det illegale akademi, et lærested som ble etablert i 1941, da nazistiske ideer kom til å prege SHKS og Akademiet i Oslo. Ved Det illegale akademiet fikk hun undervisning av Axel Revold og Jean Heiberg.

I 1954 kom hun inn på Kunstakademiet i Ravenna hvor hun fikk skolering i mosaikk.

I 1948 fikk Solveig Wiik leie atelier i Nedre Slottsgate 3. Leiegårdens loftsetasje hadde fungert som atelier for flere velkjente kunstnere i mange år. Wiik overtok Johs Rians plass, og hadde fast tilhold her de neste 40 årene.

I hennes landskapsmalerier spiller motiver fra Nordland en vesentlig rolle, men også det italienske landskapet var viktig for henne. I løpet av karrieren var hun stadig på studiereiser rundt om i Europa og Afrika, og besøkte til sammen et tyvetalls land. Men det var i Italia hun oppholdt seg lengst. På noen av Italia-reisene samlet hun ikke bare kunstneriske inntrykk, hun brakte også etterhvert med seg stein- og glassmaterialer hjem til atelieret for å bruke dem i sine mosaikker.

Uansett kunstnerisk medium er Wiiks uttrykk preget av et naivistisk og grovskårent formspråk. Hennes røffe malemåte og brede penselstrøk gir et kraftig uttrykk. Det kan særlig ses i motiver hvor menneskefigurene framstår som kompakte og ubevegelige, og i landskapets summariske form. Komposisjonene er flatebasert, noe som gir en forbindelse til den tidlige skoleringen i bildevev og tradisjonhåndverkets forenkling av former. Fargeskalaen varierer fra den lyse og dempede, til den kraftigere og mer ekspressive.

Solveig Wiik utmerker seg ved å være er en av de få norske kunstnerne som har fått opplæring i bruk av mosaikk som kunstnerisk medium. Studiet ved Akademiet i Ravenna var av avgjørende betydning for henne. Både i maleri og mosaikk er det lett å spore interessen for det håndverksmessige. Hun viste sine første mosaikkbilder på Høstutstillingen. I 1955 ble hun antatt med Fiskeren, i 1956 med to små formater i samme teknikk med titlene En selvbevisst herre og To små. Wiik laget også mosaikker til offentlig utsmykning, blant annet til to hurtigruteskip; For MS Finnmarken, som ble satt i trafikk i 1956, laget hun verket Tre havfruer. Også MS Lofoten ble utsmykket med et av hennes mosaikkarbeider. Ved Maskinførerskolen for landbruk på Vikeidet i Sortland (skolen ble vedtatt nedlagt i 2004) finner vi et av hennes større arbeider.

• Solveig Wiik i Norsk kunstnerleksikon

• Mathisen, Mathis. Historisk årbok for Sortland 2001/2002. Sortland: Sortland historielag, 2002.