Solveig Bergslien

Bergslien arbeidet som kontorfullmektig og stenograf på kriminalavdelingen ved Stavanger politikammer. I mars 1943 fikk hun jobb i politiets pass og fremmedavdeling. Hun varslet ved flere anledninger om politiets etterforskning og planlagte rassiaer, og hun skaffet blanketter til falske grenseboerbevis for den lokale motstandsbevegelsen.

Gjennom sin venn og senere kjæreste, Otto Olsen, kom hun i 1941 med i en hemmelig radiogruppe som ved hjelp av en hjemmelaget radiosender forsøkte å komme i kontakt med britisk etterretning. Gjennom Olsen ble hun også involvert i det tidlige milorg-arbeidet som i Stavanger-distriktet stod under ledelse av advokat Leiv Lea.

I 1942 fikk Bergslien dessuten en tilknytning til undergrunnsavisen «Patrioten», og samme år kom hun med i den lokale virksomheten til etterretningsorganisasjonen XU. Fra sommeren 1943, da Otto Olsen returnerte fra Storbritannia som operatør for Secret Intelligence Service (SIS), ble Bergslien for en kort periode også en del av den britiske SIS-virksomheten i Rogaland.

Som del av etterforskingen i forbindelse med en større opprulling høsten 1943, fikk det tyske sikkerhetspolitiets styrket sine mistanker om lekkasjer fra utro tjenere innenfor politikammeret. Da Gestapo den 21. oktober foretok en husundersøkelse hjemme hos Bergslien, kom de over et brev fra den ettersøkte forloveden Otto Olsen. Hun ble umiddelbart arrestert av Gestapo og underkastet en rekke harde forhør. Videre etterforskning og avhør av andre motstandsfolk ga trolig det tyske sikkerhetspolitiet et stadig tydeligere bilde av hennes sentrale rolle. For ikke å avsløre for mange detaljer om sine kunnskaper og forbindelser til den lokale motstandsbevegelsen, tok Bergslien etter alt å dømme sitt eget liv. Den 25. november ble hun funnet død i fengselscellen i Eiganesveien 17, Gestapos hovedkvarter i Stavanger.

Etter krigen fikk Solveig Bergslien Krigsmedaljen post mortem. Bergslienfallet blant Heimefrontfjella på Dronning Maud Land i Antarktis fikk sitt navn etter henne. På Ullandhaug i Stavanger har hun også fått en gate oppkalt etter seg.

• Norge under andre verdenskrig
• motstandskampen i Norge
• Hjemmefronten

• Hatledal, Kristin (2011): Kvinnekamp. Historia om norske motstandskvinner. Oslo. Samlaget. 262 s.
• Jonassen, Mari (2020): Norske kvinner i krig 1939-1945. Oslo. Aschehoug. 607 s.
• Sveri, Elisabeth (1991): Kvinner i norsk motstandsbevegelse 1940-1945. Oslo. Norges hjemmefrontmuseum.