Over Hardangervidda har Nordmannsslepene vært viktige ferdselsveier i hundrevis av år. Særlig etter at Kongsberg sølvverk ble opprettet i 1624 oppstod et stort behov for å transportere gods fra Vestlandet og til Kongsbergområdet. Den viktigste av disse gamle ferdselsveiene var Store Nordmannsslepa, som gikk fra Bjoreidalen i vest til Veggli i Numedal. Etter å ha krysset Hardangerviddas åpne områder gikk den ned i Jønndalen. Mange av dem som vandret eller red langs slepa satte nok pris på mulighetene til mat og overnatting på Solheimstulen før de skulle videre over fjellet til Veggli. Fra begynnelsen av 1800-tallet begynte også de første turistene å komme, og blant disse var flere kunstnere, blant disse den kjente maleren J. C. Dahl som besøkte Solheimstulen i 1826.
I 1890 var turisttrafikken blitt såpass stor at setereier Tore Videsjorden bygde turisthytte i tilknytning til plassen sin. Han ble også en av DNTs patentførere på Hardangervidda og viste turistene vei før kart og merking ble utviklet. Solheimstulen fikk godt ry, og ble en populær turisthytte. Da neste generasjon Videsjorden overtok måtte de derfor utvide setra både i 1928 og 1934.
Tredje generasjon Videsjorden, Tore og Ellinor, overtok ansvaret for turisthytta i 1974. Fra sommeren 2018 overtok DNT Drammen og Omegn ansvaret for driften av den betjente hytta med 60 sengeplasser.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.