Faktaboks

Offisielt navn
SOLBERG SPINDERI AS
Organisasjonstype

AS

Eid av
Familien Wilthil Høgmoen
Forretningsadresse

Solbergelva

Stiftet
26.03.1818
Daglig leder
Øyvind Wilthil Høgmoen
Styreleder
Rannveig Wilthil Høgmoen
Logo

Solberg Spinderi er en tekstilbedrift som produserer garn, stoffer til hjemme-søm, i tillegg til noen ferdigvarer. Siden 2014 er den drevet av familien Wilthil Høgmoen som også eier bedriften.

Solberg Spinderi ble etablert i 1818 som Drammen Bomuldsspinneri, og er Norges eldste spinneri med mekanisk drift. I dag foregår ingen produksjon i Norge, men bedriftens kontorer ligger fremdeles i Solbergelva, hvor de flyttet virksomheten fra Drammen allerede i 1821 for å utnytte vannkraften der. I 2023 hadde bedriften sju ansatte og en omsetning på ti millioner kroner.

Produkter

I starten produserte bedriften bomullsgarn. Behovet for dette var stort i distriktet. Da bedriften flyttet til Solbergelva, ble det også etablert en stampemølle. De etablerte «strømpe- og tøyveveri», som var rent teknisk strikkemaskiner for strømper og vevstoler for å produsere stoffer. I litteraturen fra tidlig 1800-tallet ble maskinstrikkede strømper omtalt som vevde, noe som utgjør en forvirrende betegnelse.

I dag selger Solberg Spinderi garn i bomull, ull og andre fibre som kid-mohair og silkeblandinger til strikking og hekling. De har et utvalg vevde stoffer for salg i bomull, lin og cupro. Ferdigvarene er busseruller, håndklær, servietter, duker, puter og handlenett.

Historie

Busserull

Busserullstoffet og busserullen er et av Solberg Spinderis mest kjente produkter.

Busserull
Garnnøste
Garnet Fiol er et av Solberg Spinderis mange garn. Disse spinnes ikke lenger i Norge, men i Portugal.
Garnnøste
Veveriet 1940
Veveriet avbildet omkring 1940.

Foranledningen for oppstarten av bedriften var mangel på bomullsgarn som et resultat av den økonomiske krisen etter Napoleonskrigene. 26. mars 1818 ble Drammens Bomuldsspinderi stiftet av tre kjøpmenn og en farver. Initiativtager var kjøpmann Hovel Helseth, mens de tre andre var farver H. Strand, kjøpmann Iver Olsen og tidligere lensmann, kjøpmann T. O. Bache. Flere av byens handelshus hadde gått over ende i kjølvannet av krigen, men i kretsen rundt Hans Nielsen Hauge var det flere små kjøpmenn som startet opp små bedrifter.

I juni 1818 startet arbeidet med å konstruere maskinene, som var «1 vulf, 1 kardemaskin, 1 strekk og 1 sluppmaskin, samt 1 spinnemaskin og 1 hesp», den hånddrevet kardemaskin ble satt i drift allerede i oktober i 1818. To år senere, 3. juni 1820, reiste Hans Nielsen Hauge til Solbergelva, der han skaffet seg opplysninger om Solbergvassdraget, og kort tid etter kom planer om flytting av Drammen Bomuldsspinderi til Solbergelva med sikte på overgang til drift med vannkraft. Her skulle det bygges en toetasjes driftsbygning for spinneriet og en stampemølle.

Produksjonsresultatet etter åtte til ni måneders drift med håndkraft var 600 pd bomullsgarn som delvis ble solgt til husmødre og veversker i Drammen, og delvis gikk med til stoffer som interessentenes familier fikk ved siden av overskudd. Produksjonen som startet opp ved Solbergelva i en tidligere sjøbod, begynte våren 2021. Anleggsomkostningene var «1074 Spd, 1 mark og 22 skilling».

I 1883 kjøpte spinneriet Solberg gods av dr. Kamstrup i Drammen. Godset omfattet omkring 700 mål dyrket mark og 20 000 mål skog, med rundt 20 hester og 80 kyr. Eiendommen omfattet et teglverk, samt et sagbruk, og bedriften ble omdefinert til et «bruk», slik som også hadde foregått med enkelte finske tekstilbedrifter.

Perioden mellom 1914 og 1916 var utfordrende økonomisk for selskapet, og i 1915 ble godset lagt ut til salgs, og teglverket ble lagt ut for salg i 1916. Bedriften trengte kapital til investeringer. Daværende disponent valgte en forsiktig strategi og ville muliggjøre investeringene uten store lån. Et nytt veveribygg ble oppført i 1914 og 200 vevstoler installert.

Verdenskrigene og tilgang på råvarer

Duk
En av dukene i Solberg Weave serien. Solberg er kjente for sine vevde duker, kjøkkenhåndklær og servietter.
Ansatte ved spinnerier 1890.

Første verdenskrig bød særlig på utfordringer med tilgang på bomullsgarn og stoffer fra England og Tyskland, på grunn av ubåtenes torpederinger, og norske bedrifter fikk vansker med å levere nok, samtidig som de ikke hadde den konkurransen fra utlandet de var vant med.

Under andre verdenskrig ble tilgangen på bomull fra USA svært vanskelig, og produksjonen måtte stoppe opp i perioder, noe som ble regulert av den tyske okkupasjonsmakten. For å holde ledige maskiner i gang, ble spinning av papirgarn og veving av papirstrie igangsatt, men denne produksjonen var også underlagt regulering.

Modernisering etter krigen

Etter krigen blir spinneriet modernisert og utvidet for 2,5 millioner kroner og produksjonskapasiteten i spinneriet er fordoblet sammenliknet med 1934. Moderniseringen var blitt igangsatt på 1930-tallet, men krigen hadde satt alt på vent. I 1951 ble de siste bestemmelser om rasjonering av tekstilvarer opphevet.

Spinneriet satset i perioden rundt 1960 til 1970 på utvikling av design, både med ansatte designere og frilansere. Dette gjorde Solbergstoffer og Solberggarn kjent over hele landet. Noen av disse var Gunvor Mürer, Birgit Wessel, Sigrun Berg, Eva Kåsin Hellevik og Åste Hofaker.

Flyttet produksjonen ut av landet

Fabrikkdriften i Norge ble lagt ned i 2007. I dag foregår produksjonen nord i Portugal. Det gamle fabrikkområdet er registrert som verneverdig kulturmiljø, og brukes i dag som leiligheter.

Dagens bedriftsleder, Øyvind Wilthil Høgmoen, var i slekt med Johan Edvard Rydgren, som var spinnerimester i over 50 år. Hans søster Matilde flyttet til Solbergelva på grunn av broren. Dette var tippoldemoren til Rannveig Withil Høgmoen, som er bedriftens styreleder.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Grieg, Sigurd (1948–1950). Norsk tekstil 1–2, Tanum
  • Eiker arkivs nettsider
  • Klepp, I.G. og T.S. Tobiasson (2013). Ren ull, Aschehoug
  • Klepp, I.G. og T.S. Tobiasson (2018), Norsk strikkehistorie, Vormedal

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg