Sol Indiges, romersk solgud med plass i den romerske festkalender. Senere ble Sol, likesom Apollon, identifisert med den greske solguden Helios. I keisertiden oppstod dyrkelsen av orientalske (syriske) solguder, blant annet dyrket man i Roma Sol Invictus, «den uovervinnelige Sol».

Soldyrkelsen ble sterkt fremmet av keiser Heliogabalus (218–222) og på ny av Aurelianus (270–275), og fikk i denne form en sentral plass i rikets offisielle religion, også under Konstantin. I billedkunsten fremstilles Sol som en ung mann med strålekrans om hodet.

Solkult eksisterte også i egyptisk religion (Re) og hos indianere i Mellom-Amerika (aztek og inka). Solen har også spilt en stor rolle i andre mytologier, for eksempel som hinduismens guddom Surya og shintoismens gudinne Amaterasu. For øvrig har Solen vært viktig som billedmotiv i mange religioner.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.