Sol Indiges, romersk solgud med plass i den romerske festkalender. Senere ble Sol, likesom Apollon, identifisert med den greske solguden Helios. I keisertiden oppstod dyrkelsen av orientalske (syriske) solguder, blant annet dyrket man i Roma Sol Invictus, «den uovervinnelige Sol».

Soldyrkelsen ble sterkt fremmet av keiser Heliogabalus (218–222) og på ny av Aurelianus (270–275), og fikk i denne form en sentral plass i rikets offisielle religion, også under Konstantin. I billedkunsten fremstilles Sol som en ung mann med strålekrans om hodet.

Solkult eksisterte også i egyptisk religion (Re) og hos indianere i Mellom-Amerika (aztek og inka). Solen har også spilt en stor rolle i andre mytologier, for eksempel som hinduismens guddom Surya og shintoismens gudinne Amaterasu. For øvrig har Solen vært viktig som billedmotiv i mange religioner.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.