Sol - mytologi

Sol Indiges, romersk solgud med plass i den romerske festkalenderen. Senere ble Sol, likesom Apollon, identifisert med den greske solguden Helios. I keisertiden oppstod dyrkelsen av orientalske (syriske) solguder, blant annet dyrket man i Roma Sol Invictus, «den uovervinnelige Sol».

Soldyrkelsen ble sterkt fremmet av keiser Heliogabalus (218–222) og på ny av Aurelianus (270–275), og fikk i denne formen en sentral plass i Romerrikets offisielle religion, også under Konstantin. I billedkunsten fremstilles Sol som en ung mann med strålekrans om hodet.

I andre mytologier

Solkult eksisterte også i gammel egyptisk religion der de tilba guden Ra, og hos aztekerne og inkaene i Mellom-Amerika.

Solen har også spilt en stor rolle i andre mytologier, for eksempel som hinduismens guddom Surya og shintoismens gudinne Amaterasu. For øvrig har Solen vært viktig som billedmotiv i mange religioner.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg