Sogn og Fjordane har størst andel av sysselsetting i primærnæringene av landets fylker (8,3 % mot 3,5 %). Industriandelen (16,6 % inkl. oljeutvinning og bergverk) ligger også over landsgjennomsnittet (13 %), servicenæringene ligger tilsvarende lavere; rundt 66 % mot 76 prosent i hele landet (alle tall 2004). Se artikkel om Norges næringsliv.

Jordbruket i Sogn og Fjordane baseres i første rekke på husdyrhold (særlig storfe, sau, stedvis også geit). Den store betydningen av husdyrhold avspeiles i den store andelen av jordbruksarealet som nyttes til eng og slått og beite, nesten 98 % mot 63 % i landet som helhet. Fylket er nr. 3 etter sauehold etter Rogaland og Oppland og nr. 2 etter geitehold etter Troms.

Sogn og Fjordane har minst kornareal av fylkene i Sør-Norge. Bruksstørrelsen er relativt liten, 115 dekar i gjennomsnitt av brukene med over 5 dekar jordbruksareal, mot 186 dekar for landet som helhet (2004).

I midtre og indre Sogn og Nordfjord betyr frukt- og bærproduksjon mye. Fylket har nesten 19 prosent av landets fruktareal; bare Hordaland har flere frukttrær. Også bærdyrkingen er betydelig i landsmålestokk, særlig for bringebær der fylket har størst areal av landets fylker. Best betingelser for frukt- og bærdyrking finnes i områder med tørt og varmt klima, særlig i solvendte lier.

Grønnsakdyrkingen er i vekst. Klart størst areal til grønnsaker på friland har Lærdal; grønnsakdyrking av betydning har også Gloppen og Stryn. Lærdal har alene vel halvparten av arealet for grønnsaker på friland i fylket. Pelsdyroppdrett er stedvis av betydning, særlig blårev (Gloppen).

Skogbruket i Sogn og Fjordane drives stort sett som binæring til jordbruket. Viktigste skogområder finnes i midtre Sogn, Sogndal og Lærdal, der for øvrig skogbruket har en viss betydning som selvstendig næring. Barskogen strekker seg i et belte nordover gjennom Gaular til indre Nordfjord. Furu har naturlig utbredelse i Sogn og Fjordane, mens gran er plantet med bra resultat. 

I perioden fra 2002-11 ble det hugget i underkant av 50 000 kubikkmeter tømmer årlig i Sogn og Fjordane. Orkanen Dagmar blåste over ende store mengder skog. I 2012 var den samlede hogsten på 135 000 kubikkmeter og 149 000 kubikkmeter i 2013. Skogen etter den store skogreisinga på 1950 og 60-tallet er samtidig hogstmoden og avvirkningen vil derfor øke i årene som kommer.

Fisket betyr mye langs hele kysten av Sogn og Fjordane. Tidligere hadde vintersildfisket med Måløy som sentrum størst betydning. Viktigste fiskeslag er nå, etter ilandbrakt fangst kolmule, sild, lodde og makrell. Etter fangstens verdi betyr sild og makrell mest (2002).

Mest fisk blir ilandført i Vågsøy (Måløy) som alene har 2/3 av verdien av den ilandbrakte fangsten i fylket, dernest i Flora og Selje. De øvrige kommunene i fylket har meget beskjedne andeler av den ilandbrakte fangsten.

Fangst av laks i elvene og fjordene, inkludert gjenutsett laks, var om lag 42 tonn i 2015. I tillegg ble det fanget 3,9 tonn sjøørret. De beste lakseelvene er Lærdalselva og Aurlandselva. Fisket har tatt seg opp de senere årene men er dårligere enn på 1980-tallet.

Sogn og Fjordane hadde i tillegg 11 prosent av slaktet mengde ved landets fiskeoppdrettsanlegg, vesentlig laks (2003). I 2014 startet også akvakultur med dyrking av tang og tare. Havbruksnæringen hadde sterk vekst utover på 2000-tallet.

Bergverk drives det lite av i Sogn og Fjordane. Det brytes anortositt (hvit feltspat) ved Gudvangen i Aurland, talk i Arnafjorden i Vik. Den egentlige industrien domineres av nærings- og nytelsesmiddelindustrien, transportmiddel- og metallindustri med henholdsvis 26,5, 16,5 og 17,4 prosent av industriens sysselsatte 2004. 30 prosent av industrivirksomhetene leverer til oljenæringa.

Det meste av sysselsettingen i næringsmiddelindustrien er i bedrifter som foredler lokalt råstoff, meierier fordelt over hele fylket, slakterier, én større fabrikk for frukt- og bærkonservering. Lerum i Sogndal er landets største saft- og syltetøyprodusent som i tillegg har betydelig mineralvannproduksjon. En rekke fiskeforedlingsbedrifter finnes først og fremst i Vågsøy og Flora.

Transportmiddelindustrien preges av en rekke båtbyggerier og reparasjonsverksteder, blant annet i Gloppen, Flora (Florø), Selje og Vågsøy; en av landets få karosserifabrikker ligger i Stryn. Jern- og metallindustrien er basert på lokal vannkraft; den største bedriften er Hydro Aluminium AS med aluminiumsverk i Årdal og Høyanger. Til denne bransjen hører også Elkem Bremanger smelteverk i Svelgen som produserer ferrosilisium.

Av industri ellers merkes jern- og metallvareindustri med videreforedling av aluminium i Vik og Høyanger, knivproduksjon i Askvoll. Innen tekstil- og bekledningsindustri finnes bl.a. flere konfeksjonsfabrikker i Nordfjord. Innen kjemisk industri finnes bl.a. deler av Hydro Aluminium i Årdal og Vadheim Elektrochemiske Fabriker i Høyanger, og plastindustri i Balestrand. I gruppen «annen industri» må nevnes skifabrikk i Fjaler (Åsnes) og møbelproduksjon i indre Nordfjord. Florø har en viss oljeaktivitet.

18 prosent av bedriftene innen servicenæringer har oljerelatert omsetning. Sogn og Fjordane er dessuten et viktig turistfylke, der naturen med fjorder og breer spiller en sentral rolle. Fylket har noe over en million gjestedøgn ved hotellene og campingplassene (ekskl. turisthytter og privat innkvartering); disse utgjør henholdsvis 3,6 % og 6,2 % av hele landet (2005).

Turistsesongen er relativt kort, noe som gir relativt lav kapasitetsutnyttelse ved overnattingsbedriftene. Viktige turistattraksjoner er foruten fjordene og breene, Flåmsbanen, stavkirkene, blant annet landets eldste (Urnes stavkirke) og best bevarte (Borgund stavkirke), de tre bremuseene i henholdsvis Fjærland, Jostedalen og Stryn, sommerskisenteret på Strynefjell, Stadlandet med Vestkapp og en rekke interessante og til dels dramatiske veianlegg. Oppføringen av NærøyfjordenUNESCO's liste over verdens naturarv (2005) har også stor betydning for utviklingen av turisttrafikken i Sogn. Laksefiske i blant annet Lærdalselva og Aurlandselva har lokalt stor betydning.

Turisttrafikken i Sogn og Fjordane har god vekst som vesentlig skyldes besøk av cruiseskip. Tallet cruisegjester nærmer seg halvparten av gjestene på land (2014).

Sogn og Fjordane har lavest arbeidsledighet i landet med 1,6 prosent av arbeidsstyrken (2011). Antall personer helt uten arbeid var 895 og i tillegg var det 700 ledige stillinger. I januar 2016 var arbeidsledigheten økt til 1416 personer som følge av lav oljepris og nedskjæringer i oljeindustrien. Samtidig økte sysselsettingen innen havbruk, spesielt lakseoppdrett, og det var 634 ledige stillinger.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.