Sofiero

Sofiero er oppkalt etter den første eieren, Oscar 2s dronning Sofie. Eiendommen var opprinnelig prestegården Skabelycke, som daværende prinsesse Sofie bygslet i 1864 etter at prinsefamilien hadde hatt et sommeropphold hos grev Baltzar von Platen på det nærliggende Kulla Gunnarstorp gamle slott. Presteboligen ble utvidet og ombygd for den nye leietakeren i 1865–1866, og etter innkjøp og makeskifte av flere naboeiendommer ble Sofiero fra 1881 dronningens private eiendom. Stedet var i mange år kongeparets foretrukne sommerbolig, men etter Oscars tronbestigelse i 1872 måtte den første sommervillaen snart utvides og fikk sin nåværende form.

Da parets eldste sønnesønn, den senere kongen Gustav 6 Adolf, i 1905 giftet seg med den britiske prinsesse Margaret av Connaught (dronning Victorias sønnedatter), fikk de nygifte Sofiero i bryllupsgave. De var begge interessert i hagebruk og utviklet eiendommen med både frukthage og – i den vestvendte skråningen ned mot Øresund – en blomsterrik prydhage i engelsk landskapshagestil. Prinsesse Margaret døde i 1920, men Gustav Adolf og hans andre hustru Louise Mountbatten fortsatte å utvikle parken, fra 1930-årene blant annet med mer enn 500 ulike rhododendronarter og -hybrider (visstnok den største samling i Nord-Europa).

Før sin død i 1973 testamenterte kongen Sofiero til Helsingborg kommune, på betingelse av at slottsparken skulle bevares i sin daværende form og gjøres tilgjengelig for allmennheten. Parken og deler av slottet åpnet i 1974, og fra 1978 har Sofiero også vært brukt til temporære utstillinger og konserter. I 2010 ble slottsparken av en europeisk jury kåret til «Europas vakreste hage».

Slottet er et langhus i hollandsk renessansestil i upusset tegl. Det var opprinnelig i én etasje med fire åttekantede hjørnetårn, og ble oppført i årene 1865–1866 av en ukjent arkitekt. Det ble påbygd til to etasjer mellom 1874 og 1876.

• arkitektur i Sverige
• Sveriges historie

• Sofiero.se