Sofia, sentralt navn i jødisk visdomslitteratur, hvor visdommen skildres i kvinnelige kategorier og blir direkte personifisert som kvinne (Ordspråkene, Siraks bok og Salomos Visdom). Det er omdiskutert om hun representerer en egenskap ved Gud, den kosmiske orden, den visdom som skulle søkes og læres i jødiske skoler, Loven, eller en skikkelse som kunne forbinde Gud med menneskene.

Sofia fikk stor betydning for gnostisismen. Hun tilhørte den guddommelige verden, men hennes egenrådighet førte til den materielle verdens skapelse, dvs. fallet. Siden har hennes rolle vært å gjenopprette skaden ved å gi menneskene sjel og dermed den kraft som gjør det til et tenkende vesen.

I tidlig kristen tradisjon var Jesus Visdommen (Matt 11.16-30 og hymnene i Kol 1.15-17 og Ef 3.9-11). Særlig den østlige kirke bevarte denne tanken, og i Konstantinopel ble den største kirken viet til Hagia Sofia, den Hellige Visdom.

I vår tid har feministteologer prøvd å vitalisere jødiske og kristne Sofia-forestillinger for å kunne tale om og til Gud i et språk som inkluderer kvinnelighet. Se også sofiologi.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.