Sofia
Statue fra Celsusbibilioteket i Efesos
Sofia
Av .
Lisens: CC BY 3.0
Livets tre

Diagram for livets tre fra kabbala.

Sofia er den greske betegnelsen på en guddommelige skikkelse, Hokhma (Visdommen), som nevnes i flere tekster i Det gamle testamentet og Tanakh og i senere jødiske tekster. Sofia representerer visdom og klokskap og blir ofte personifisert som kvinne. I Ordspråkene 8,22–31 forteller hun selv at hun er det første Gud (Jahve) frembragte, og at hun var hans fortrolige som eksisterte før jorden ble til. Hennes oppgave overfor menneskene er å undervise om etikk og moral, rettlede konger og stormenn, støtte de lærde og gi råd om allminnelige leveregler til vanlige mennesker (Ordspråkene 8, 14–16). Andre bibeltekster omtaler Visdommen i mer kjønnsnøytrale former (Job 28,23–27)

Faktaboks

Etymologi
gresk sophia, hebraisk Hokhma/Chochmah, ‘visdom’
Også kjent som

Visdommen

Jødisk visdomslitteratur fra de siste århundrene fvt. er overlevert på gresk og bruker derfor den greske betegnelsen Sofia. Også her fremstår Sofia gjerne som en kvinnelig guddommelig skikkelse. Hun er både kong Salomos hustru og en som deler Jahves trone (Salomos Visdom 8,2–10 og 9,4). Også i Siraks bok fremstilles Sofia som en kvinnelig overnaturlig skikkelse (Sirak 1,15). Det samme gjør den apokryfe teksten Baruks bok som forteller at Jahve fant Sofia og ga henne til patriarken Jakob (Baruk 3,29–37).

I vår tid har feministteologer prøvd å vitalisere jødiske og kristne Sofia-forestillinger for å kunne tale om og til Gud i et språk som inkluderer kvinnelighet.

Bakgrunn

De er uklart hvorvidt Sofia opprinnelig kan ha vært oppfattet som en selvstendig gudinne, eller om hun alltid har vært en egenskap ved guddommen som ble personifisert som en feminin skikkelse (hypostase) . Ordspråkene regnes som svært tidlige bibelske tekster, og stammer fra en tid da monoteismen ennå ikke hadde fått gjennomslag i alle deler av den israelittiske befolkningen. Det er derfor ikke usannsynlig at Visdommen (Sofia) opprinnelig ble oppfattet som en gudinne, men vi vet ikke nok om hvorvidt hun hadde en egen kult.

Forskere har lett etter paralleller i de omliggende kulturene, og foreslått ulike gudinner som «modeller» for sofiaskikkelsen. Både den sumeriske Inanna og de egyptiske gudinnene Isis og Maat er knyttet til kunnskap og visdom på ulike måter, men den eneste teksten som direkte nevner Hokhma er en papyrus fra 700-tallet fvt. funnet på Elefantineøya ved Aswan i Egypt, som knytter henne til guden El. De jødiske visdomstekstene, som stammer fra hellenistisk tid, kan også ha vært influert av forestillingene rundt den hellenistiske Isis.

Ulike tradisjoner

Jødedom

Søken etter visdom står sentralt i jødisk tradisjon. De lærde (rabbinerne) tolker ikke Visdommen (Hokhma) som en mytologisk gudinneliknende skikkelse, men som en representant for Toraen og jødisk visdom. Innenfor den mystiske jødiske retningen, kabbala, regnes Visdommen (Hokhma) som en av Guds ti egenskaper (sefirot). Hokhma troner rett under Keter (Kronen) på livets tre, sammen med Binah (innsikt/forståelse).

Hellenismen

Hagia Sofia

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Innenfor hellenismen ble Sofia en viktig skikkelse, ofte knyttet til gudinnen Athene. Den jødiske filosofen, Filon (cirka 29 fvt.– 50 evt.), som levde i Aleksandria, oversetter Visdommen/Hokhma med det greske Logos (ord, tale, fornuft, verdensorden), og gudinnepreget er ikke lenger tilstede. Også innenfor nyplatonismen representerer Sofia/Logos verdensfornuften.

Kristendom

I tidlig kristen tradisjon var Jesus Visdommen (Matteusevangeliet kapittel 11 vers 16-30 og hymnene i Paulus’ brev til kolosserne kapittel 1, vers 15-17 og Paulus’ brev til efeserne kapittel 3, vers 9-11). Johanneseveangeliet innledes med å knytte Sofia/Logos til Jesus. Særlig den østlige kirken bevarte denne tanken, og i Konstantinopel ble den største kirken viet til Hagia Sofia, den Hellige Visdom.

Gnostisisme

Sofia fikk stor betydning for gnostisismen. Hun tilhørte den guddommelige verden, men hennes egenrådighet førte til den materielle verdens skapelse, som ifølge gnostikerne vil si fallet. Siden har hennes rolle vært å gjenopprette skaden ved å gi mennesket sjel og dermed den kraft som gjør det til et tenkende vesen.

Moderne tid

Ulike forestillinger om Sofia er også overtatt av nyere trosretninger og bevegelser som teosofi og antroposofi. Også psykologer som Carl Gustav Jung fokuserer på det kvinnelige element, anima, og regner Sofia som en viktig del av personligheten. Men her er det heller ikke lenger snakk om en selvstendig og kvinnelig guddommelig skikkelse.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg