Cancale
Østersfarm i Bretagne, Frankrike.
Av /ILO.
Lisens: CC BY NC ND 2.0

Vinmarker i Languedoc

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Frankrikes økonomi har de senere årene gjennomgått en gradvis privatisering. Mange tidligere statskontrollerte selskaper er privatiserte, men staten har fortsatt stor kontroll i selskaper som Air France, France Telecom, Renault og Thales. Statlig kontroll er også fremtredende i sektorer som kraftproduksjon, transport og forsvarsindustri.

En rekke reformplaner har blitt lansert for å opprettholde økonomisk vekst og for å få ned arbeidsledigheten, som ved utgangen av 2016 var 10 prosent. Flere av reformforslagene har ført til protester og uroligheter i arbeidsmarkedet.

Det har tradisjonelt vært mange restriksjoner for utenlandsk engasjement i franske bedrifter, men i 1993 ble denne politikken endret, og adgangen til utenlandske investeringer har økt betraktelig. En viktig årsak til denne endringen er nettopp behovet for å skaffe arbeid til de mange arbeidsløse.

Frankrikes bruttonasjonalprodukt (BNP) lå i 2017 på 44 100 USD. Av BNP kommer 1,7 prosent fra primærnæringene (landbruk, fiske), 19,5 prosent fra sekundærnæringene (industri, bergverk, bygg og anlegg, kraftproduksjon) og 78,8 prosent fra de tjenesteytende næringene (2017). Tilsvarende tall for sysselsettingen er 2,8 prosent i primærnæringene, 20 prosent i sekundærnæringene og 77,2 prosent i tertiærnæringene (2016).

Landbruk

Frankrike, vindruehøsting

Innhøsting av vindruer. Frankrike er et av Europas betydeligste landbruksland, og er kjent ikke minst for sin vinproduksjon.

Av /NTB Scanpix ※.

Frankrike er et av Europas betydeligste landbruksland og en av verdens største eksportører av landbruksvarer. Frankrike er verdens største eksportør av vin, og blant de største med hensyn til hvete, bygg og sukkerbeter. Det er bare i underkant av 3 prosent av yrkesbefolkningen som er direkte sysselsatt i landbruk (inkludert fiske), men langt flere (anslagsvis 25 prosent) har sitt levebrød i tilknytning til landbruksproduksjonen. Av landarealet brukes 35 prosent til åker og 20 prosent til beitemark. Som i de øvrige industrialiserte landene har antall bønder og gårdsbruk gått tilbake de senere år. Bruksenhetene er også blitt større, gjennomsnittsgårdene er 25–30 hektar, likevel er fortsatt en fjerdedel av brukene under 5 hektar.

EUs landbrukspolitikk har fremmet den eksportrettede delen av landbruket, men rammet den del av produksjonen som har vært rettet mot hjemmemarkedet; særlig gjelder dette frukt- og grønnsakdyrkingen i Midi og vestlige Frankrike. Disse er utsatt for økt konkurranse fra en rekke andre EU-land. Dette har i senere år ført til kraftige protester og aksjoner rettet mot importerte matvarer med mer.

Driftsform

Størstedelen av jorden drives av selveiere, men det er også et betydelig innslag av storgods og forpakterbruk, særlig i Maine, Anjou og Orléanais, henholdsvis sør og sørvest for Paris. Eiendommene er mange steder delt opp i småteiger, et resultat av grunnloven av 1803. Etter en lov av 1941 er det forbud mot ytterligere oppstykking. På grunn av bøndenes konservatisme har jordbruksorganisasjonene tradisjonelt vært dårlig utbygd, og det har vært liten søkning til landbruksskolene. Bruken av moderne teknologi har bare økt i moderat tempo. Etter hvert som lånemulighetene er blitt bedre, kombinert med at forholdene er lagt til rette for mer rasjonelle driftsenheter, har dette resultert i økt mekanisering og større avkastninger.

Produksjon

Frankrike er selvforsynt med de fleste landbruksprodukter, med unntak av tropiske vekster. Av særlig betydning er dyrking av korn, i første rekke hvete (og bygg), vindruer og sukkerbeter. Ellers er husdyrhold og produksjon av meierivarer og vin svært viktig.

Hvete dyrkes mest i nord og særlig i Paris-bassenget, som har god jord og ikke for høy nedbør. Maisproduksjon, som er av forholdsvis ny dato i Frankrike, foregår for det meste i sørvest og langs nedre del av Rhône. Ved Rhônes delta (Camargue) dyrkes noe ris. Dyrking av sukkerbeter og poteter foregår særlig i landets nordlige deler (regionene Nord-Pas-de-Calais, Picardie og Bretagne). Grønnsakproduksjonen foregår hovedsakelig i nærheten av de store befolkningskonsentrasjonene, men finnes ellers stort sett over hele landet. Tidliggrønnsaker er blitt en viktig eksportartikkel.

Vindruer dyrkes sør for en linje fra Loires munning til Ardennene. Produksjonen er størst målt i kvantum i Languedoc; de finere sortene dyrkes noe lenger nord, rundt Bordeaux, i Bourgogne og Champagne. I Poitou-Charentes fremstilles konjakk, og i Gascogne armagnac. Nord for vindruens dyrkingsområde lages sider og calvados (henholdsvis vin og brennevin laget av frukt, fortrinnsvis epler).

Husdyrhold

Det holdes særlig storfe, svin, sau og geit, men også en del fjærkre (kyllinger, ender, kalkuner). Storfeholdet betyr mest i de vestlige deler av landet, særlig i Bretagne, Normandie og tilstøtende områder. Disse områdene har stor produksjon av meierivarer. Ellers er storfeholdet spredt utover landet, med unntak av middelhavskysten, der sommertørken umuliggjør en slik driftsform. I sør holdes mye sau i fjellområdene. Bretagne har en vesentlig del av svineholdet.

Frankrike er vanligvis ikke helt selvforsynt med kjøtt, men er en av verdens største eksportører av meieriprodukter som smør og ost.

Skogbruk

Skog dekker 27 prosent av arealet i Frankrike. Av dette er 56 prosent løvskog og 27 prosent barskog. Skogområdene finnes særlig i fjelldistriktene i øst og i sørvest, rundt Paris og i deler av Loiredalen og Provence. Omfattende arealer med plantet skog (furu) finner man i Les Landes i sørvest. En betydelig del av skogarealene er plantet ut siden midten av 1800-tallet. Det aller meste av nyplantingen er barskog og foregår på opprinnelige skogarealer. Avvirkningen i det franske skogbruket er ikke tilstrekkelig til å dekke landets forbruk av tømmer og skogbruksprodukter, og Frankrike importerer trelast, cellulose og papirvarer.

Fiske

Det fiskes mest torsk og beslektede arter. Ellers betydelig avl av østers og blåskjell. I tillegg fanges en del tunfisk, sild og sardiner, makrell og skalldyr.

Det aller meste av fangsten tas i Atlanterhavet og Nordsjøen. De viktigste fiskerihavnene ligger i Boulogne-sur-Mer og Cherbourg på kanalkysten og Le Guilvinec, Concarneau, Douarnenez og Lorient i Bretagne. Østersavl foregår blant annet omkring La Rochelle, Île d'Oléron og Arcachon langs atlanterhavskysten. Frankrike har en betydelig fiskeforedlingsindustri. Konsumpsjonen av fisk er stor, og det importeres store mengder fisk og skalldyr.

Bergverk

øk. kart, mineraler og industri

Mineraler og industri.

Av /Store norske leksikon ※.

Gruveindustrien bidro med 0,4 prosent av BNP i 2004 og sysselsatte bare 0,3 prosent av yrkesbefolkningen. Viktigste mineraler i Frankrike har tradisjonelt vært kull og jernmalm, men gruvedriften har vært i tilbakegang de senere år; både kull- og jernmalmutvinningen er redusert med drøye tre fjerdedeler siden 1960-årene.

De viktigste kullområdene er i regionen Nord-Pas-de-Calais og i Lorraine. I Lorraine finnes også et av Europas største jernmalmfelt med fosforholdig minettemalm. Tidligere gjorde disse forekomstene Frankrike til en av verdens største eksportører av jernmalm og stål. Utvinningen her har vært synkende siden begynnelsen av 1970-årene. Øvrige jernmalmforekomster kommer fra Normandie og Anjou–Bretagne. Malmen her har større jerninnhold, men forekomstene er mye mindre og har dårligere lokalisering i forhold til kullforekomstene.

Andre viktige mineralforekomster er bauxitt (langs middelhavskysten), koksalt (Les Vosges, Jura og Pyreneene) og pottaske i Alsace. Det er også forekomster av uranmalm (Limousin), bly- og sinkmalm (Gard), men disse utvinnes kun i mindre utstrekning. Olje utvinnes primært i Paris-bassenget og naturgass i områdene omkring Lacq i sørvestlige Aquitaine.

Det foregår en stor eksport av jernmalm til jern- og stålindustrien i Belgia, Luxembourg og Saarland i Tyskland, og en tilsvarende import av kull herfra. Det tysk-belgiske kullfeltet når riktignok inn i nordlige Frankrike ved Lille–Valenciennes og i Lorraine, men produksjonen kan ikke dekke behovet til den franske jern- og stålindustrien. Steinkullproduksjonen i de øvrige deler av Frankrike (vesentlig i Massif central) har vært synkende gjennom lengre tid. Det brytes noe brunkull i Provence.

Knappheten på kull er blitt mindre følbar etter at det ble funnet store naturgassforekomster ved Lacq i nærheten av Pau i Gascogne og olje ved kysten i Les Landes og i Paris-bassenget. Gassen distribueres via et vidt forgrenet rørnett. Som et biprodukt av gassutvinningen produseres svovel.

Energi

Frankrike, kjernekraft

Kjernekraftverket i Cattenom. Frankrike er et av de land i Europa som har satset sterkest på kjernekraft som energikilde.

Av /NTB Scanpix ※.
Frankrike
Franske kjernekraftverk i drift
Av .
Lisens: CC BY SA 4.0

Frankrike er ikke rik på egne energiressurser. Tradisjonelt har energiforsyningen vært sikret ved landets reserver av kull, olje og naturgass, men i de senere årene har landet i økende grad vært avhengig av import for å dekke landets etterspørsel etter energi. Nye og fornybare energikilder har også fått økende betydning, blant annet tidevannskraftverket ved Rance-estuaret i Bretagne, vannkraft i fjellområdene og kjernekraftverk.

De siste tretti årene har det samlede forbruk av energi holdt seg stabilt, men regnet per innbygger har forbruket gått ned fra 160,8 gigajoule (GJ) i 1990 til 134 GJ i 2020. Det samlede forbruket av primærenergi var 9,281 exajoule (EJ) i 2020, der andelen fossil energi utgjorde 46 prosent. Kjernekraft, regnet som primærenergi, bidro med 42 prosent. Den høye andelen kjernekraft har bidratt til at Frankrike i de senere årene har hatt et lavt nivå på utslipp av klimagassen CO₂ sammenlignet med andre G7-land. I 2020 var utslippet per innbygger 3,8 tonn, mot for eksempel Tyskland med et utslipp på 7 tonn (tall fra IEA).

Elektrisitetsforsyningen

Frankrike har hatt Europas mest omfattende kjernekraftutbygging, som for det meste har dekket over 75 prosent av landets samlede produksjon av elektrisk energi.

De politiske myndigheter har signalisert at kjernekraftens andel skal reduseres til 50 prosent. Oppfyllelsen av dette målet ble senest i 2017 fastsatt til 2035, men i 2022 kunngjorde den franske presidenten Emmanuel Macron at myndighetene tar sikte på å bygge en rekke nye kjernereaktorer for å møte behovet for en ytterligere elektrifisering av samfunnet. Tiltaket vil være et ledd i en diversifisert strategi for å redusere forbruket av petroleum og naturgass der både kjernekraft og fornybar energi skal tas i bruk.

I 2020 var produksjonen av elektrisk energi 532 terawattimer (TWh). Kun 8,5 prosent av kraftproduksjonen var basert på fossil energi. Fornybar energi utgjorde 25 prosent med vannkraft som den viktigste energikilden. Etter 2010 har det også skjedd en gradvis utbygging av de nye fornybare energikildene solenergi og vindkraft, som i 2020 bidro med til sammen 54 TWh. Sluttforbruket per innbygger har endret seg lite de siste 30 årene og var 6 700 kWh i 2020.

Industri

øk. kart, industri

Industri.

Av /Store norske leksikon ※.
 bilfabrikken Renault

Fra produksjonen i en av Renault-fabrikkene. Frankrike har en bilindustri med lange tradisjoner. Renault ble grunnlagt 1898.

Av /NTB Scanpix ※.

Frankrike er et av verdens største industriland og industriproduksjonen er svært variert. Etter vareverdi er nærings- og nytelsesmiddelindustrien samt produksjon av transportutstyr, ikke-elektriske og elektriske maskiner, metaller og metallvarer viktigst. Mindre viktige i økonomisk forstand, men velkjente er Frankrikes produksjon av luksusvarer som motevarer (haute couture), parfymer, glass- og porselensvarer.

Fransk industri er i stor grad en forbruksvareindustri basert på innenlandske råvarer, og er karakterisert ved relativt små bedrifter. Enkelte grener, som jern- og stålindustrien, våpenindustrien og bil- og flyindustrien, domineres av noen få store konserner. Industrien er i særlig grad lokalisert til områdene rundt Paris og nordover til den belgiske grensen, Alsace, Lorraine, området Lyon–St. Étienne og rundt Marseille.

Tungindustrien har tradisjonelt vært knyttet til kull- og jernmalmforekomstene langs grensen til Belgia og i Lorraine. Et annet viktig område er de østlige deler av Massif central (omkring St. Étienne og Le Creusot). Siden 1960-årene har tungindustrien i økende grad vært basert på importert jernmalm, og lokalisert til importhavnene (Dunkerque og Fos-sur-Mer ved Marseille).

Bilindustrien ligger til størstedelen i Paris-området, ved Montbéliard og i Lyon-området. Etter andre verdenskrig er ny bilindustri etablert vest for Paris-området, blant annet i Le Mans og Rennes og langs Seine til Le Havre. I tilknytning til bilindustrien må sees den betydelige gummiindustrien i Clermont-Ferrand (Michelin). Skipsbyggingsindustrien er lokalisert til elvemunningene på atlanterhavskysten samt Marseille og Toulon. Denne industrien har som i resten av Vest-Europa gått sterkt tilbake fra siste halvdel av 1970-årene. Flyindustrien er særlig lokalisert til Paris-området og Toulouse.

Krafttilgangen i Alpene har gitt grunnlag for en betydelig aluminiumindustri og produksjon av nitrogenholdig kunstgjødsel. Både når det gjelder nitrogenholdig gjødsel og superfosfat, er Frankrike en betydelig produsent. Superfosfatproduksjonen er hovedsakelig lokalisert i Paris-området. Den kjemiske industrien er i økende grad basert på petroleum, og lokaliseringen er i stor grad forskjøvet fra kullområdene i nord og nordøst til importhavnene for petroleum (Le Havre, Dunkerque, Marseille-området). Kunstgjødsel dominerer de uorganiske produktene fra den kjemiske industrien.

Tekstilindustrien, som har utviklet seg til en moderne storindustri, er fra gammelt av særlig lokalisert til områdene helt i nord (Lille, Roubaix, Tourcoing og Cambrai) og i Alsace. Lyon er kjent for sin silkeindustri, tidligere basert på silkeavl i Rhônedalen, først utkonkurrert av importerte råvarer og nå for størstedelen erstattet av kunstsilke og andre kunstfibere. Ellers finnes det lokale sentre for tekstilindustri flere steder i landet.

Turisme

Paris-kafé

Turisme spiller en vesentlig rolle for landets økonomi, og Paris er gjerne hovedattraksjonen. Fortauskafeene er et yndet oppholdssted både for turister og lokalbefolkningen.

Av /NTB Scanpix ※.

Frankrike er et betydelig turistland. Det er i første rekke Paris, Alpene, Rivieraen og Pyreneene som tiltrekker seg turisttrafikken. I særklasse mest besøkt av turistattraksjonene i Frankrike er Eiffeltårnet, kunstmuseet Louvre og slottet i Versailles, alle i Paris med omegn. Av nyere severdigheter kan nevnes familieparken Euro Disneyland, nord for Paris, som åpnet i 1992. Vintersportssteder som Chamonix, Grenoble og Megève er også godt besøkt. Blant andre viktige turistattraksjoner er landets mange katedraler (Chartres, Rouen, Notre-Dame de Paris), slottene i Loiredalen og vindistriktene Bourgogne, Champagne og Bordeaux. I en spesiell stilling står de mange kurstedene med varme kilder, som stort sett ligger i Pyreneene, Alpene og Massif central.

Utenrikshandel

Det eksporteres maskiner, biler, fly, jern og stål, korn, vin, våpen, råvarer og halvfabrikata, kjemikalier, næringsmidler og levende dyr. Viktigste importvarer er maskiner og transportutstyr, råvarer og halvfabrikata. Ellers utgjør energi, særlig petroleum, et vesentlig innslag av importen.

Frankrike eksporterte i 2017 varer for 550 milliarder USD, og importerte for 601 milliarder USD.

Viktigste samhandelsland er Tyskland, Spania, Italia, Belgia/Luxembourg, USA og Storbritannia.

Utenrikshandelen prosentvis fordelt på land (2017)

Land Eksport Import
Tyskland 14,8 18,5
Storbritannia 6,7 5,3
Spania 7,7 7,1
Italia 7,5 7,9
USA 7,2 5,2
Belgia 7 10,2
Nederland - 8,3
Kina - 5,1

Samferdsel

Frankrikes samferdselsnett er godt utbygd og har generelt en høy standard.

Veinettet

Frankrike (Samferdsel) (Milleau-broen)

Millaubroen, som er tegnet av Norman Foster, var ved ferdigstillelsen i 2004 verdens høyeste bro. Broen ligger på motorveien mellom Paris og Barcelona, ved byen Millau, og går over elven Tarn, som her renner i en dyp kløft mellom to platåer.

Av /NTB Scanpix ※.

Hovedveinettet er i vesentlig grad orientert mot Paris. Forbindelsene mellom hovedstaden og distriktene er godt utbygd, mens veiene på tvers av landsdelene er noe dårligere. Samlet veilengde er cirka 1 053 000 kilometer (2011). Av dette er over 90 prosent asfaltert og cirka 8000 kilometer er motorvei.

Jernbaneutbyggingen

TGV

Det franske lyntoget TGV, med normal hastighet på 300 km i timen, har oppnådd en toppfart på 515 km i timen på den spesielt anlagte linjestrekningen Paris–Lyon.

TGV
Av /NTB Scanpix ※.

Jernbaneutbyggingen startet i 1827. Jernbanene ble først drevet ved hjelp av hester, fra 1830 med damplokomotiver. De første linjene ble bygd ved St. Étienne og ved Lyon; den første linjen fra Paris ble fullført i 1837 (til Saint-Germain like vest for byen). Jernbaneutbyggingen kom for alvor i gang etter 1842, og det radiære mønsteret ble som for veiene også fremherskende for jernbanenettet, noe som er tydelig også i dag. Jernbanenettet økte fra 1900 kilometer i 1847 til 43 700 kilometer i 1910. Etter første verdenskrig stanset jernbanebyggingen nesten opp, bare mindre nyanlegg og moderniseringer ble gjennomført, og disse bestod stort sett i nye tunnelanlegg som forkortet hovedlinjene, samt i bedring i de internasjonale forbindelsene.

Etter andre verdenskrig ble det imidlertid satt i gang en betydelig modernisering så vel av linjer og vognmateriell som teknisk standard ellers. Særlig markert er overgangen til elektrisk drift og dieseldrift og den sterke økningen i togenes hastighet dette har resultert i. En ny linje Paris–Lyon ble satt i drift i 1981 for hastigheter på nesten 300 kilometer i timen. Hurtigtog (TGV, train à grande vitesse) går nå mellom de fleste store byer. I 1994 kom tunnelforbindelsen under Den engelske kanal (Eurotunnelen) i full drift og ga raskere forbindelse til England.

Luftfart

Frankrike har en betydelig flytrafikk. Både Charles De Gaulle og Orly, begge utenfor Paris, er blant verdens aller travleste flyplasser. Andre større lufthavner er Bordeaux (Mérignac), Lille (Lesquin), Lyon (Saint Exupéry), Marseille, Strasbourg (Entzheim) og Toulouse (Blagnac).

Skipsfart

Samferdselen har gjennom hele historien vært lettet av de mange seilbare elvene. Fra 1600-tallet er det bygd kanaler for å bedre den innenlandske sjøtransporten. Den første kanalen som sammenbandt to vassdrag var Canal de Briare, mellom Seine og Loire, fullført 1643. Mest kjent er imidlertid Canal du Midi, fullført 1687. Denne knytter Garonne (med avløp til Atlanterhavet) sammen med Middelhavet. Kanalbyggingen hadde sin store periode først og midt på 1800-tallet, før jernbanenes gjennombrudd. Trass den veldige utbyggingen av jernbanenettet på slutten av 1800-tallet holdt transportmengdene på elvene og kanalene seg forbausende godt oppe, og nådde en topp midt i 1970-årene (cirka 110 millioner tonn). Siden har transportmengden gått ned og var i 1992 omtrent på samme nivå som i 1930 (cirka 50–60 millioner tonn).

Det er cirka 8500 kilometer navigerbare elver og kanaler i Frankrike, av dette er cirka 1650 kilometer seilbare for fartøy over 3000 tonn. Størstedelen av kanalene ligger i de nordlige og østlige deler av landet, øst og nord for en linje fra Rhônes munning over Lyon og Orléans til Le Havre ved Seinens munning. De største transportmengdene finner man på elvene og kanalene rundt Paris og nordover til den belgiske grensen samt østover til Alsace–Lorraine og Rhinen. Det er mye trafikk til og fra utlandet. Største elvehavn er Paris, fulgt av Strasbourg og Rouen.

De viktigste havnene er Marseille, Le Havre og Dunkerque. Passasjertrafikken domineres av trafikken til og fra Storbritannia, først og fremst over Calais, men også over Boulogne-sur-Mer og andre havner ved kanalkysten. Den oversjøiske trafikken domineres av forbindelsene til Algerie og Tunisia fra Marseille; de viktigste forbindelsene til Korsika går fra Nice og Marseille.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg