Snells lov

Snells lov. Lysstrålen SC treffer en vannflate og blir spaltet i en reflektert stråle CR og en brutt stråle CD. En linje vinkelrett på grenseflaten i punktet C kalles innfallsloddet, og vinkelen mellom innfallsloddet og den innfallende strålen kalles innfallsvinkelen (i). Planet gjennom innfallsloddet og den innfallende strålen kalles innfallsplanet. Vinkelen mellom innfallsloddet og den brutte strålen kalles brytningsvinkelen (b). Snells lov sier da: 1. Innfallende og brutt stråle ligger i innfallsplanet, på hver sin side av innfallsloddet. 2. Vinklene tilfredsstiller ni · sin i = nb sin b, der ni er brytningsindeksen til mediet ved innfallende stråle, og nb er brytningsindeksen til mediet ved brutt stråle. Hvis brytningsvinkelen er mindre enn innfallsvinkelen, sier vi at det andre mediet er optisk tettere enn det første (nb > ni). Brytningslovene på denne formen forutsetter at mediene har de samme optiske egenskapene i alle retninger (at de er optisk isotrope).
Brytning 1 av . Gjengitt med tillatelse

Snells lov er en lov for lysbrytning som ble utledet av nederlenderen Willebrord van Rojen Snell (Snellius) i 1621 på grunnlag av en strålekonstruksjon som fortsatt brukes i lærebøker. Se figuren.

Snells lov sier at den innfallende og den brutte strålen ligger i innfallsplanet, på hver sin side av innfallsloddet, og videre at retningsforandringen av lysstrålen når den passerer grensen mellom to medier på denne måten er gitt ved ligningen

\( n_\text{i} \sin i = n_\text{b} \sin b \)

Her er ni brytningsindeksen til mediet der lyset kommer fra, og nb er brytningsindeksen til det andre mediet. Vinklene i og b angir retningene til henholdsvis innfallende og brutt stråle i forhold til innfallsloddet, som vist på figuren.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg