Snøhvit, petroleumsfelt i den nordlige delen av Norskehavet (i petroleumssammenheng ofte omtalt som Barentshavet), i blokkene 7120/6,7 ,8 ,9 og 7121/4, 5, 7. Feltet ligger cirka 140 kilometer nordvest for Hammerfest på 310–340 meters dyp. Påvist 1984, utbyggingsplan (PUD) godkjent 2002. Produksjonsstart var i august 2007.

Utvinnbare reserver beregnes per 2015 til 224,4 milliarder Sm³ gass, 7,7 millioner tonn NGL og 26,4 millioner Sm³ kondensat. Gjenværende reserver beregnes per 2015 til 189,1 milliarder Sm³ gass, 5,9 millioner tonn NGL og 20,5 millioner Sm³ kondensat.

Statoil er operatør.

Snøhvitprosjektet omfatter en felles utbygging av de tre funnene Snøhvit (åtte brønner og én brønn for CO2-injeksjon), Askeladd (åtte brønner) og Albatross (fire brønner). Utbyggingen omfatter innretninger på havbunnen med rørledninger som fører gass og kondensat til LNG-anlegg på Melkøya utenfor Hammerfest der gassen blir prosessert og kondensert. Den flytende gassen transporteres med spesialbygde LNG-skip til globale mottakerterminaler som for eksempel Cove Point på den amerikanske østkysten. Snøhvit er den første havbunnsutbyggingen hvor alle funksjoner på feltet fjernstyres fra et landanlegg. Hovedrørledningen fra Snøhvit til Melkøya ble ferdig lagt i 2005, og var per 2006 verdens lengste flerfaserørledning (143 kilometer lang).

Snøhvit er det største industriprosjektet i Nord-Norge noensinne, så utbyggingen hadde stor betydning for næringslivet i regionen. I anleggsfasen sysselsatte prosjektet inntil 1200 årsverk på Melkøya. Driften av anlegget, som gir rundt 180 faste arbeidsplasser i Hammerfestområdet, er planlagt å vare til rundt 2030.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.