Snøhvit, petroleumsfelt i den nordlige delen av Norskehavet (i petroleumssammenheng ofte omtalt som Barentshavet), i blokkene 7120/6,7 ,8 ,9 og 7121/4, 5, 7. Feltet ligger ca. 140 km nordvest for Hammerfest på 310–340 m dyp. Påvist 1984, utbyggingsplan godkjent 2002. Produksjonsstart var i august 2007.

Utvinnbare reserver beregnes pr. 2015 til 224,4 mrd. Sm3 gass, 7,7 mill. tonn NGL og 26,4 mill Sm3 kondensat. Gjenværende reserver beregnes pr. 2015 til 189,1 mrd. Sm3 gass, 5,9 mill. tonn NGL og 20,5 mill Sm3 kondensat.

Statoil er operatør.

Snøhvit-prosjektet omfatter en felles utbygging av de tre funnene Snøhvit (åtte brønner og en brønn for CO2-injeksjon), Askeladd (åtte brønner) og Albatross (fire brønner). Utbyggingen omfatter innretninger på havbunnen med rørledninger som fører gass og kondensat til LNG-anlegg på Melkøya utenfor Hammerfest der gassen blir prosessert og kondensert. Den flytende gassen transporteres med spesialbygde LNG-skip til globale mottakerterminaler som f.eks. Cove Point på den amerikanske østkysten. Snøhvit er den første havbunnsutbyggingen hvor alle funksjoner på feltet fjernstyres fra et landanlegg. Hovedrørledningen fra Snøhvit til Melkøya ble ferdig lagt i 2005, og var per 2006 verdens lengste flerfaserørledning (143 km lang).

Snøhvit er det største industriprosjektet i Nord-Norge noensinne, så utbyggingen hadde stor betydning for næringslivet i regionen. I anleggsfasen sysselsatte prosjektet inntil 1200 årsverk på Melkøya. Driften av anlegget, som gir rundt 180 faste arbeidsplasser i Hammerfestområdet, er planlagt å vare til rundt 2030.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.