I Stensjö by ved Oskarshamn holdes tradisjonell smålandsk gårdsbebyggelse i hevd.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Småland er et landskap i Götaland i Sverige. Det omfatter Jönköpings län, Kalmar län unntatt Öland, og Kronobergs län. Småland er 29 330 km² med 782 850 innbyggere (2022). De største byene er Jönköping, Växjö og Kalmar.

Natur

Småland
Småland er et skogrikt landskap. Utsikt fra Tomtabacken, Sør-Sveriges høgeste punkt, 377 m.o.h.

Småland tilhører det sørsvenske høylandet, et flatt grunnfjellsområde med morenegrus og barskog. Skogen dekker nær to tredjedeler av landarealet. Myrer opptar store arealer, og det er mange grunne innsjøer; Bolmen og Åsnen er de største. Bolmen er 184 km2 stor og ligger 143 moh.

Bolmen er Sveriges tiende største innsjø og landskapet Smålands største. I Bolmen ligger en av Sveriges største innsjø-øyer, den vakre Bolmsön, som er 15 km lang og 4 km bred, med mange oldfunn. Øya har forbindelse med Sunnaryd på fastlandet ved kabelferge. Vann fra Bolmen føres i en 80 km lang tunnel til Perstorp i Skåne og videre til et sentralt vannverk ved Höör, hvorfra flere store byer i Skåne forsynes med rent og kalkfattig drikkevann.

I nord når Småland inn i Vättern. Høyeste punkt er Tomtabacken, 377 moh. Langs Kalmarsund, med kambrisk sandstein i berggrunnen, ligger kystsletta flat og dekket av fruktbar leirjord. Årlig nedbørmengde varierer fra 1000 mm i vest til 500 mm ved Kalmarsund i øst.

Næringsliv

Småland er sentrum for svensk glassindustri og kunstglassframstilling.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Jordbruksnæringen er viktig, men preget av tilknytningen til skogen. På Kalmarsletta er brukene større, med produksjon av korn og oljevekster. I skogbygdene er svært mange gårder fraflyttet og tjener som feriesteder. Småindustrien har tradisjoner, særlig i Jönköpings län og Kronobergs län. Huskvarna og Jönköping er allsidige industristeder.

På 1800-tallet var det stor utvandring til Amerika fra de fattige bygdene i indre Småland.

Historie

Utstrekning
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Småland har aldri vært verken en politisk eller kirkelig enhet. Fra omkring år 1000 ble navnet Småland brukt om det lappeteppet av bygdefellesskap som eksisterte mellom Västgötaland, Östgötaland og de danske landskapene Skåne og Blekinge. Finnveden, Värend, Möre, Njudung og Tjust var de største av disse «smålandene».

Områdets beliggenhet mellom Sverige og Danmark gjorde Småland mange ganger til et oppmarsjområde for svenske og danske hærstyrker. Samtidig utviklet smålendingene en sterk uavhengighetsfølelse, som kunne gi seg utslag i opprør mot sentralmaktens forsøk på å øke sin innflytelse. Det meste kjente av disse var Dackefeiden 1542-1543. Roskildefreden i 1658, da Danmark måtte avstå Skåne og Blekinge til Sverige, gjorde Småland til et innlandslandskap, og grunnlaget for selvstendighetskonflikter opphørte.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg