Državni Zbor
Slovenias nasjonalforsamling, Državni Zbor, holder til i denne bygningen i Ljubljana.
Av .
Lisens: CC BY 2.0
Tidligere Jugoslavias presidenter

Føderasjonen Jugoslavia ble oppløst i 1991–1992. Bildet viser lederne for de jugoslaviske statene i mai 1991. Fra venstre: Momir Bulatović (Montenegro), Kiro Gligorov (Nord-Makedonia), Slobodan Milošević (Serbia), Franjo Tudjman (Kroatia), Alija Izetbegović (Bosnia-Herzegovina) og Milan Kučan (Slovenia).

Av /Reuters/NTB Scanpix.

Slovenia ble anerkjent som suveren stat 15. januar 1992, etter oppløsningen av Jugoslavia. I tiden etter ble det politiske liv preget av partipolitiske motsetninger. Alliansen DEMOS gikk i oppløsning i april 1992. Ved nye valg senere på året ble det liberal-demokratiske parti (LDS), ledet av Janez Drnovšek, størst med 30 av 90 representanter i parlamentet. Dette var et sentrumsparti med en viss tilknytning til Kommunistpartiets gamle ungdomsorganisasjon. Nest størst ble et konservativt parti ledet av statsminister Lojze Peterle, som ble utenriksminister i regjeringen Drnovšek. Det tredje store partiet ble det gamle kommunistpartiet, Partiet for demokratisk fornyelse, ledet av Janez Kocijančič.

Det politiske landskapet ble dominert av de tre største partiene, som også regjerte sammen. Koalisjonen var preget av indre uro og personmotsetninger, og i 1994 gikk Peterle av som utenriksminister. Drnovšek fortsatte som statsminister nesten sammenhengende i skiftende koalisjonsregjeringer helt til 2002, da han ble valgt til president etter Milan Kučan.

Drnovšek blir ofte gitt æren for å ha ledet Slovenias vellykkede overgang fra kommunisme til markedsøkonomi. Etter en nedgangsperiode like etter uavhengigheten, som en følge av at det jugoslaviske markedet ble borte, opplevde Slovenia en gunstig økonomisk utvikling. Sammen med de historiske bånd til vesten og et stabilt demokrati førte dette til at Slovenia var en av de nye statene i Øst-Europa som klarte seg best.

Utenrikspolitikk

Janez Drnovšek
Janez Drnovšek var statsminister i Slovenia fra 1992 til mai 2000, og fra november 2000 til desember 2002. Han var president i perioden 2002–2007.
Av .
Lisens: CC BY SA 2.0

I 2002 ble Slovenia invitert til å delta både i NATO og EU. Landet ga full støtte til USAs strategi i Irak-konflikten og gikk dermed imot den fransk-tyske linjen. Slovenia var den eneste av tiltredelsesstatene som avholdt folkeavstemning om NATO-medlemskapet; den ble holdt i 2003 – samme dag som EU-avstemningen. Begge avstemningene viste klart flertall for å bli med. Slovenia var blant de sju statene som ble medlem av NATO 29. mars 2004. 1. mai 2004 ble Slovenia også medlem av EU, som det mest velstående av de ti ny medlemslandene. Euro ble innført i 2007. I 2010 sluttet Slovenia seg til OECD, en global sammenslutning for økonomisk samarbeid i utviklede land.

Forholdet mellom Slovenia og Kroatia har vært spent grunnet en strid om et viktig fiskefarvann i Piranbukta i Adriaterhavet. I tillegg gjør begge statene krav på fire små landsbyer. Høsten 2004 arresterte kroatisk politi 12 slovenere på grensen mellom Slovenia og Kroatia, deriblant to parlamentarikere. Slovenerne hadde vært på besøk i en av landsbyene. Kroatiske myndigheter hevdet at slovenerne nektet å vise frem papirene sine. EUs utenrikssjef Javier Solana dro til det omstridte området og oppfordret begge parter til å vise måtehold, og i 2005 undertegnet de to regjeringene en avtale som skulle forhindre episoder på grensen, men uten å løse de grunnleggende problemene.

Slovenia har spilt en økende sentral rolle på Balkan og i verdenssamfunnet for øvrig, og har bidratt med soldater både i SFOR-styrken i Bosnia og KFOR-styrken i Kosovo.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg