Slovenia ble anerkjent som suveren stat 15. januar 1992, etter oppløsningen av Jugoslavia. I tiden etter ble det politiske liv preget av partipolitiske motsetninger. Alliansen DEMOS gikk i oppløsning i april 1992. Ved nye valg senere på året ble det liberal-demokratiske parti (LDS), ledet av Janez Drnovšek, størst med 30 av 90 representanter i parlamentet. Dette var et sentrumsparti med en viss tilknytning til Kommunistpartiets gamle ungdomsorganisasjon. Nest størst ble et konservativt parti ledet av statsminister Lojze Peterle, som ble utenriksminister i regjeringen Drnovšek. Det tredje store partiet ble det gamle kommunistpartiet, Partiet for demokratisk fornyelse, ledet av Janez Kocijančič.
Det politiske landskapet ble dominert av de tre største partiene, som også regjerte sammen. Koalisjonen var preget av indre uro og personmotsetninger, og i 1994 gikk Peterle av som utenriksminister. Drnovšek fortsatte som statsminister nesten sammenhengende i skiftende koalisjonsregjeringer helt til 2002, da han ble valgt til president etter Milan Kučan.
Drnovšek blir ofte gitt æren for å ha ledet Slovenias vellykkede overgang fra kommunisme til markedsøkonomi. Etter en nedgangsperiode like etter uavhengigheten, som en følge av at det jugoslaviske markedet ble borte, opplevde Slovenia en gunstig økonomisk utvikling. Sammen med de historiske bånd til vesten og et stabilt demokrati førte dette til at Slovenia var en av de nye statene i Øst-Europa som klarte seg best.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.