Slettringen fyr av . Begrenset gjenbruk

Slettringen fyr

Slettringen fyr, Trøndelag.
Slettringen fyr har fått navn etter øya.
Slettringen fyrstasjon.
Av .

Slettringen fyr er en fyrstasjon på øya Slettringen ved Frøya, i Frøya kommune, i Trøndelag. Den ble opprettet som kystfyr i 1899, automatisert i 1988 og avbemannet i 1993.

Faktaboks

også kjent som:

tidligere Sletringen fyr

  • Tårnets høyde: 45 meter
  • Lyshøyde over høyvann: 45 meter
  • Lysvidde: 18,5 nautiske mil
  • Lyskarakter: Fl(2) W 15s Bifyr: Iso W 2s

Det 45 meter høye jerntårnet på Slettringen gjør det til Norges høyeste fyrtårn.

Navnet

Fyret har navn etter øya det står på. Den er ganske lav og slett, og det kan forklare navnet.

Historikk

Selv i bra vær er havområdet vest for Frøya farlig og vanskelig på grunn av tusenvis av holmer, båer og skjær. I 1890 årene pågikk det et rikt, men farefullt drivgarnfiske etter sild i dette området så fyrlys var viktig for å øke sikkerheten. Et fyrlys utenfor Titran ville også ha betydning for skipstrafikken som skulle inn Ramsøyfjorden mot Trondheimsleia.

Det første fyret på Slettringen var en bygning i laftverk på en høy grunnmur midt på øya. På taket fikk det et tårn med et lyktehus som gjorde at lyset kom vel 20 meter over havet. For å skjerme bolighuset for sjø som kunne gå over hele holmen ble det også bygget en mur. Fyrstasjonen ble utstyrt som familiefyr. Dette fyret kunne allikevel ikke hindre den tragiske Titranulykken i 1899 hvor 140 fiskere omkom på havet utenfor.

Høyere tårn

Skipstrafikken mente lyset fra fyrstasjon var for svakt. I 1923 ble fyret bygget helt om med Norges høyeste støpejernstårn. Lyktehuset på toppen fikk et 1. ordens lys og fyret fikk en sirene som tåkesignal. Fyret ble også forandret til tørnstasjon, og de fire mennene i fyrbetjeningen ble innkvartert i hybler i tårnet.

Slettringen fyrstasjon ble elektrifisert i 1962 med strøm fra land, og fikk dieselaggregater i reserve. I 1968 fikk fyret et tyfon tåkesignal og i 1993 flyttet fyrfolkene fra øya.

Fyret ble fredet i 2000.

Eksterne lenker

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Bjørkhaug og Poulsson (1986). Norges fyr, bind 2. Grøndahl & Søn forlag AS
  • Lauritzen, Per Roger (2019). Norske fyrstasjoner. Kystverkmusea.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg