Philweb Bibliographical Archive. Begrenset gjenbruk

Slavoj Žižek, slovensk filosof, omtalt som kulturteoriens svar på Elvis, professor ved blant annet ved The European Graduate School i Sveits. Har skrevet et titalls bøker innenfor emnene filosofi, psykoanalyse, filmstudier og politikk. Stilte til valg i 1990 hvor han kom på femteplass i kampen om de fire plassene til presidentskapet i det nylig selvstendige Slovenia.

Žižek fikk sitt internasjonale gjennombrudd med boken The Sublime Object of Ideology som ble skrevet på engelsk og utgitt i 1989. Senere har Žižek oppnådd en enorm popularitet som delvis kan forklares med hans hyppige og underholdende foredrag over hele verden, kjennetegnet ved en kombinasjon av filosofi, politiske appeller og humor.

Filosofen Žižek dro til Paris tidlig på åttitallet for å studere til sin andre doktorgrad – denne gang i psykoanalyse. Her studerte han under Jacques-Alain Miller (Jacques Lacans svigersønn). Dette hadde en sterk innflytelse på Žižek, som har uttalt at før dette forstod han egentlig ikke Lacan. I Žižeks senere filosofi anvendes gjerne Lacans begrepsapparat på fortolkninger av alt fra tyske filosofer som Kant, Schelling og fremfor alt Hegel, til populærkulturelle fenomener, som science fiction-filmen The Matrix.

Žižek argumenter mot en allment utbredt påstand innen kulturteori: at mennesket er inne i en post-ideologisk tidsalder. Žižek argumenterer på sin side for at vår tid er mer ideologisk enn noen gang. Et eksempel som illustrerer dette er at i et tolerant og frigjort samfunn der Gud er død, skal ikke resultatet være at alt er lov, men snarere at alt blir forbudt. Fraværet av forbud leder ifølge Žižek til at superegoet i stedet for å håndheve forbud, heller håndhever en forpliktelse til å nyte. For å konstant nyte må vi imidlertid være ved god helse, noe som paradoksalt nok leder til at vi ikke kan nyte på en måte som skader kroppen. Dette forklarer, ifølge Žižek, appellen til godteri uten sukker, kaffe uten koffein og så videre. Følgelig er ikke ideologienes tid over, ideologiene har bare tatt andre former.

Žižeks politiske syn kan blant annet forstås i lys av hans kritikk mot identitetspolitikk. Det innebærer at Žižek, fremfor å kjempe for rettighetene til enkelte grupper i samfunnet, fremhever viktigheten av å gjøre klassekamp som det viktigste orienteringspunktet for den politiske venstresiden.

Imidlertid bærer Žižeks politiske filosofi også preg av en viss pessimisme. I en tid der kloden står ovenfor meget alvorlig utfordringer, eksempelvis klimaforandringer, er det ifølge Žižek svært få som evner å ta et oppgjør med det rammeverket som politikken utøves innenfor. Dette skyldes, ifølge Žižek, at kapitalismen  har befestet seg som et slags koordinatsystem, noe som fører til at mennesker ikke lenger er i stand til å tenke utenfor rammene dette setter.

Žižek hevder at resultatet er en paradoksal situasjon, hvor det er adskillig enklere å se for seg at verden kan gå under enn at kapitalismen kan opphøre.

Žižek, Slavoj. In Defense of Lost Causes. 2008. Finn boken i bibsys

Sheehan, Seán. Žižek a Guide for the Perplexed. 2012.

Agora, Journal for metafysisk spekulasjon, Žižek, nr. 2-3, 2012. Finn tidsskriftet i Bibsys

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.