Douglas A-3 Skywarrior er et amerikansk tomotors jetdrevet strategisk bombefly for bruk fra hangarskip. Det ble senere brukt hovedsakelig som tankfly, rekognoseringsfly og til elektronisk etterretning (ELINT).

Skywarrior ble utviklet av Douglas Aircraft Company og fløy første gang 28. oktober 1952. Den første operative skvadron utrustet med flytypen stod klar i 1956. Skywarrior var opprinnelig utviklet for den amerikanske marinen for å bære atomvåpen i en strategisk rolle, brukt fra de nye superhangarskipene av Forrestal-klassen, men den strategiske rollen ble raskt tatt over av atomdrevne undervannsbåter utrustet med ballistiske missiler.

Skywarrior så utstrakt bruk under Vietnamkrigen, men da hovedsakelig som tankfly og rekognoseringsfly, og tankfly og ELINT-varianter deltok i Golfkrigen 1990-1991 før flytypen ble tatt ut av bruk i 1993. I alt ble 280 Skywarrior av alle varianter produsert.

Bombeflyvarianten A-3B Skywarrior var utstyrt med to Pratt & Whitney J57 turbojetmotorer, se flymotor, hver med en ytelse på 46,72 kN. Den var utrustet med to 20 mm maskinkanoner i et radarkontrollert tårn i halen, og kunne bære en våpenlast på opptil 12 000 pund (5443 kg).

  • Vingespenn: 22,10 m
  • Lengde: 23,27 m
  • Største startvekt: 37 195 kg
  • Toppfart: 982 km/t
  • Største operasjonshøyde: 41 000 fot (12 497 m)
  • Taktisk aksjonsradius: 1690 km
  • Donald, David (red.) & March, Daniel J. (red.): Carrier Aviation, Air Power Directory, AIRtime Publishing, Norwalk, 2001
  • Swanborough, Gordon & Bowers, Peter M.: United States Navy Aircraft since 1911, Putnam Aeronautical Books, London, 1990

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.