Skule Valentin Storheill var en norsk sjøoffiser som seilte på jagere under andre verdenskrig og deltok i invasjonen av Normandie. På 1960-tallet var han øverstkommanderende i Nord-Norge.

Storheill gikk ut av Sjøkrigsskolen i 1928, og fikk fra 1931 fast stilling i Sjøforsvaret.

Skule Storheill ble i 1936 inspeksjonsoffiser i ved Sjøkrigsskolen og var i denne stillingen da andre verdenskrig kom til Norge. Etter at Horten var blitt besatt av tyske styrker ledet han en del av kadettene til Nord-Norge og fortsatt innsats der.

Storheill dro til Canada og deltok der i bevæpningen av en rekke småbåter. I 1941 ble han kaptein på jageren St. Albans, som han ledet frem til 1942, da han overtok jageren Eskdale. Han seilte med denne frem til dens senking i 1943. Han tok så over ledelsen på jageren Stord, og ledet denne under senkningen av Scharnhorst 26. desember 1943 og under invasjonen i Normandie i juni 1944. Stord transporterte også norske myndigheter hjem i 1945.

I 1946 ble Skule Storheill sjef for Sjøforsvarsstaben, senere sjef for kysteskadren. I 1951 ble han utnevnt sjef for Sjøforsvaret og viseadmiral, han ble i denne stillingen frem til 1954. Da dro han til Washington som forsvarsattaché og som norsk representant ved NATOs militærkomité og Atlanterhavskommandoen fra 1954 til 1958. I 1958 returnerte han til Norge som øverstkommanderende i Nord-Norge fra 1958 til 1967, og til sist som direktør for Forsvarets Høgskole fra 1967 til 1969.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.