Skrukkeli kapell

Skrukkeli kirke ble bygget for å betjene skog bygdas nyopprettede kapellmenighet. Den ligger med utsikt til endeløse skoger omtrent midtveis mellom Hurdal og Hadeland. Kirken var en gave fra gods- og skogeieren Haaken Mathiesen og sønnen Jørgen Mathiesen på Eidsvoll verk.

Arkitekt Henrik Nissen lot seg inspirere av Isumkapellet på Maihaugen. Resultatet ble en liten, nærmest stuelignende bygning med et kraftig tårn, men med en ny gruppering. Den nye kirken fikk tårnet plassert ute på siden og ble forbundet med kirken ved et lite mellombygg. Våpenhus fikk plass i mellombygget og sakristiet i tårnfoten. Det lille anlegget med robuste former i fri gruppering ble oppført i laftet tømmer som kledde de skogrike omgivelsene. Først i 1956 ble bygningen utvendig panelt som beskyttelse mot klimaskader. Den har alltid vært tjæret eller tjærebeiset.

Det ble bestemt å ta i bruk altertavle og prekestol fra 1600-tallet som lå lagret i hovedkirken i Hurdal. Arkitekten fikk tilsendt fotografier for å utforme interiøret i forhold til det. På barokkens vis konstruerte han en liten søylehall med et skinnperspektiv laget ved hjelp av konvergerende linjer. Det får det lille kortilbygget til å virke mye dypere enn det i virkeligheten er, og koret vider seg dessuten ut i skipets fulle bredde. Tårnets vegger skrår svakt utover i høyden, noe som gir spenst til den ellers tunge formen.

Dekormaleren Finn Krafft, som mye senere skulle bli Riksantikvarens restaureringskonsulent, restaurerte det gamle inventaret og sto for barokkinspirert bemaling av innredningen som bladranker på søylene, marmorering på listverk og skymaling med basunengler i himlingen. På den nedforede fondveggen over koråpningen malte han en dommedagsfremstilling: En tronende Kristus med Agnus Dei ved foten flankert av mottakelsen i himmelen og fordrivelsen til helvete.

Det sterke innslaget av barokkstil var langt mer enn en tilpasning til det gamle inventaret, Det var utslag av tidens egen stil og smak, eller rettere sagt av den nasjonalromantiske retningen som med former fra norsk 1600- og 1700- tall skulle prege mange norske kirker fra 1905 til rundt 1930.

Ved restaurering av Hurdal kirke i 1950-årene ble den gamle altertavlen og prekestolen hentet tilbake dit, men det gamle alteret i rik snekkerrenessanse fra 1600-tallet fikk bli igjen i Skrukkeli. Til erstatning fikk man en ny altertavle i 1600- talls former utskåret av sogneprest Rostad i Nannestad. Den nye prekestolen hadde vært anskaffet til Hurdal kirke i 1871. Nå ble den utstyrt med nye farger og evangelister av en malermester fra Nannestad. Det opprinnelige forsøket på illusjon av en liten landsens kirke fra slutten av 1600-tallet er således nesten intakt.

• arkitektur i Norge
• Hurdal
• kirke