Mange forskjellige skriftsystemer er utviklet for amerikanske urfolkspråk.

Et skriftsystem kan defineres som en konvensjonalisert representasjon av språk ved hjelp av sekvenser av fonetiske tegn. Et grafisk system som er fonetisk er enten logosyllabisk, syllabisk eller alfabetisk.

Blant amerikanske urfolk finnes alle kategorier av slike fonetiske skriftsystemer. Det fantes også andre typer grafiske systemer. Disse er ikke-fonetiske, det vil si at de er logogram-piktografiske.

Særlig i Meso-amerika var det mange grafiske systemer: ñuiñe, teotihuacan, xochicalco, chalco, teotenango, cacaxtla, tula, aztek, nahua, mixtek, zapotek, coztumalhuapa, epi-olmec (isthmian) og maya.

Khipu i Andes-regionen i Sør-Amerika vet vi ikke sikkert om var forbundet med et eget språk.

Historisk oversikt

Det eldste eksempelet på et skriftsystem i Amerika er ’The Cascajal Block’ (ca. 1000 – 800 f.Kr.) fra Veracruz i Mexico. Denne ble funnet i 2006, og skriften er ikke-dechiffrert. Det eldste dechiffrerte skriftsystem er en mayainskripsjon fra byen San Bartolo i Guatemala (ca. 300 – 200 f.Kr.). Byen ble oppdaget ved en tilfeldighet i 2001. Inskripsjonen ble funnet i 2005.

De før-europeiske amerikanske skriftsystemene var logosyllabiske hvorav endel ble utviklet til å bli syllabiske systemer.

I den tidlige koloniperioden (ca. 1530 e.kr. – ca. 1600) brukte ikke europeiske misjonærlingvister de mesoamerikanske logosyllabiske skriftsystemene. Isteden konstruerte de en sammensetning av logogrammer, bildesekvenser og latinsk alfabetskrift, som senere ble erstattet med bare latinsk alfabetskrift, for å gjengi amerikanernes språk.

I Nord-Amerika utviklet misjonærlingvister riktignok egne stavelsessystemer for å uttrykke amerikanske språk. Noen blir brukt av amerikanerne i dag, men hovedsakelig blir latinsk alfabetskrift brukt. Det er sistnevnte system, med egne tegn for særegne fonemer, som er vanlig blant amerikanske kulturer.

Mesoamerika

I Mesoamerika ble det utviklet logosyllabiske skriftsystemer. Den klassiske mayakulturen (ca. 200 e.kr. – ca. 900) er særlig interessant fordi dette er den eneste kulturen i Mesoamerika med et logosyllabisk skriftsystem som er nesten fullstendig dekodet. Mayaenes skriftsystem ble dechiffrert på andre halvdel av 1980- og 1990-tallet.

Hverken zapotekisk skrift (fra Oaxaca i Mexico), Isthmian / Epi-Olmec (fra Isthmus, Tehuantepec i Mexico) eller skriften på ’Cascajal Block’ – alle utviklet ca. 1000 f. kr – 200 f. kr. – er dechiffrert.

Nylig er det påvist at nahua og aztekiske manuskripter fra sentral-Mexico også ble skrevet ved logosyllabisk skrift i den pre-europeiske perioden. Her gjenstår en god del arbeid før korpuset er systematisert og fullstendig dechiffrert.

Skriftens media og innhold

Inskripsjonene ble malt og utskåret på alle tenkelige media. Det kunne være på:

  • vaser,
  • bygninger,
  • steinobjekter som for eksempel steler (dvs. store steinmonumenter),
  • bøker laget av bark eller skinn,
  • huler og
  • objekter som skjell, jade, ben og lignende.

Disse tekstene beskriver historie, annaler, myter, kosmologi, kosmogoni, kalendere, håndbøker for religiøse spesialister, astronomi, matematikk, ritualer, handel, oversikt over skatt og eiendeler, kartografi, diplomati, krig, politikk, migrasjon, dynastiske genealogier og relasjoner osv.

Utbredelse

Logosyllabisk skrift er innviklete systemer som fordrer kunnskap om mange tegn. Kunnskap om grammatikk og morfologi krever også langvarig skolering. I mange samfunn er skrift bare behersket av en elite skriftlærde. Mye tyder på at dette er tilfelle i de før-europeiske mesoamerikanske kulturene. Men det er ikke helt sikkert. Det er interessant at europeisk alfabetisk skrift ble lettere tilegnet i kulturer hvor det allerede var skriftsystemer, altså i Mesoamerika, enn i Andes-regionen.

Etter invasjonen av Mesoamerika første halvdel av 1500-tallet forbød spanjolene mesoamerikanerne å bruke egne skriftsystemer. Mange av de skriftlige kildene ble ødelagt av spanske prester fordi de inneholdt ”hedenske” ideer. Sønner og døtre av aristokratiet ble sendt til klosterskoler for å lære å lese og skrive i det latinske alfabetet. Alt som minnet om eller kunne bevare de gamle trosforestillinger skulle utslettes.

Til tross for den massive og systematiske destruksjonen som de spanske geistlige utførte gjennom autodafeer, og som følge av naturens ødeleggelser, er det likevel bevart en god del kilder. Det gjelder særlig stenmonumenter fra mayasivilisasjonen.

Nord-Amerika

I 1904 konstruerte Silas John Edwards et fonetisk-semantisk skriftsystem for å registrere bønner i ritualer for Western Apache i den østre sentrale delen av Arizona. Til tross for at bønnene er influert av kristendommen er skriftsystemet basert på tegn fra apasje-tradisjonen.

Systemet blir ikke brukt for tradisjonelle apasje-ritualer, for kommunikasjon eller for å bevare kunnskap i Western Apache-språk. Bare noen få apasjer er initiert i å bruke systemet på Forth Apache- og San Carlos-reservatene. Selv om det er esoterisk har prinsippene for dette skriftsystemet blitt forstått av utenforstående som antropolog-lingvister fra USA.

Cherokee stavelsesskrift representerer et annet interessant eksempel på en post-europeisk selvstendig grafisk konstruksjon for å gjengi et ikke-europeisk språk. Cherokee lever i dag på reservater overveiende i Oklahoma og North Carolina. 1819-1821 oppfant Cherokee og den ikke-engelsktalende Sequoyah (også kjent som George Guest eller Gist) et eget Cherokee-stavelsessystem hvor det er 85 tegn: 5 vokaler; 1 s lydtegn; 79 stavelser. Det ble brukt for sekulære (aviser og tidsskrifter: The Cherokee Phoenix, The Cherokee Messenger og The Cherokee Advocate) og religiøse formål (seremonier og oversettelse av bibelen) og har gjort mange Cherokeer lese- og skriftkyndige.

Europeiske misjonærlingvister som franske katolske (særlig jesuitter) og engelske protestanter og anglikaner opererte i Nord-Amerika fra ca. 1620 e. kr. De brukte det latinsk alfabetet, men oversatte også kristne skrifter til amerikanske språk i selvutviklede ortografier og stavelsessystemer. Wesleyan metodistmisjonæren James Evans laget et syllabar for algonkin-språket Cree i Canada som nglikanske misjonærer senere tilpasset til Inuktitut på 1850-tallet. Dette skriftsystemet er brukt i dag av Cree og offisielt anerkjent av Canada.

Alfabetiseringskampanjer

Helt fram til i dag driver utenlandske misjonærlingvister alfabetiseringskampanjer for å gjengi og oversette kristne skrifter til amerikanske språk. Dette for å få amerikanerne omvendt til kristendommen. Særlig aktive er den verdensomfattende protestantiske misjonærlingvistikk organisasjonen SIL – som har hovedkvarter i Dallas, Texas.

Misjonærene hevder selv å bevare skriftløse språk gjennom produksjon av grammatikker og ordbøker samt oversettelser av Bibelen til ulike amerikanske språk. Dette er snarere et forsøk på en språklig, kulturell og religiøs transformasjon av amerikanerne. Amerikanske organisasjoner som for eksempel Academia de lenguas Mayas de Guatemala og Servicios del Pueblo Mixe A.C. er i strid med misjonærlingvistene. De revitaliserer i dag egne språk ved å utvikle alfabetiske skriftsystemer.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Basso, Keith. og Neil Anderson. A Western Apache Writing System: The Symbols of Silas John. Science 180: 1013-1022.
  • Coe, Michael D. Breaking the Maya Code. London: Thames and Hudson. 1992.
  • Houston, Stephen D, Oswaldo Chinchilla Mazariegos og David Stuart. The Decipherment of Ancient Maya Writing. University of Oklahoma Press. Norman. 2001.
  • Houston, Stephen D. og Michael D. Coe. Has Isthmian Writing been Deciphered? Mexicon. 151-161. Vol. XXV. December 2003. 2003.
  • Lacadena, Alfonso García-Gallo. Regional Scribal Traditions: Methodological Implications for the Decipherment of Nahuatl Writing. The PARI Journal, Volume VIII, No. 4, Spring 2008, s. 1-22. 2008.
  • Skidmore, Joel. The Cascajal Block: The Earliest Precolumbian Writing. Mesoweb. 2006.
  • Urcid, Javier. Zapotec Hieroglyphic Writing. Dumbarton Oaks Research Library and Collection. Washington D.C. 2001.
  • Walker, Williard. Native American Writing Systems. Language in the USA. Charles A. Ferguson og Shirley Brice Heath, 145-174. Cambridge University Press. Cambridge. 1981.
  • Walker, Williard og James Sarbaugh. The Early History of the Cherokke Syllabary. Ethnohistory 40 (1): 70-94. 1993.
  • Wichmann, Søren. The Linguistics of Maya Writing. Salt Lake City: University of Utah Press. 2004. USA.
  • Wichmann, Søren. A Mixe-Zoquean loanword on the Late Preclassic Maya murals of San Bartolo? Mesoweb. 2006.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg