Skole og utdanning i Øst-Timor

Utdanningssystemet i Øst-Timor består av gratis og obligatorisk utdanning i ni år fra barna er seks til 14 år.

I borgerkrigen forut for og etter uavhengigheten fra Indonesia i 1999 ble en stor del av skolene i Øst-Timor ødelagt. Etter selvstendigheten i 2002 har regjeringen prioritert gjenoppbyggingen av utdanningssystemet i landet, det anslås at over 90 prosent av skolene ble ødelagt under krigen. Departementet for utdanning, ungdom og sport i Øst-Timor har overordnet ansvar for landets utdanningssystem.

De siste årene har antallet skoler økt. Andelen som går på skolen har også økt betraktelig. Det er nærmest like mange jenter og gutter som går på skolen. Mellom 2002 og 2014 økte antallet elever fra 240,000 til 364,000. Antallet lærere ble doblet fra 6000 til 12,000. Landet har en befolkning på cirka en million innbyggere.

Blant utfordringene i utdanningssystemet er mange eldre skolebygg uten toaletter og rent drikkevann. Andre utfordringer er elever som må gjenta skoleår, høyt frafall i skolen, utfordringer knyttet til undervisningsspråk og begrendese ressurser i skolen som mangel på nok kvalifiserte lærere. Mange elever lærer ikke grunnleggende ferdigheter innen lesing, skriving og regning selv om de går på skolen. Det estimeres at dette gjelder 70 prosent av elevmassen i første klasse og 40 prosent i andre klasse.

Ifølge FNs barnefond bor 42 prosent av befolkningen i Øst-Timor under fattigdomsgrensen. Dette bidrar til at mange barn ikke får skolegang. Situasjonen er vanskeligst for barn i landlige områder som ikke har like god tilgang til utdanning som barn i byene.

Det undervises på portugisisk eller det lokale språket tetum. Dette er de mest utbredte språkene i Øst-Timor og begge er offisielle nasjonalspråk.

Analfabetismen anslås til 32 prosent (2019). Ifølge UNICEF er nesten 37 prosent av unge mellom 15 og 24 år på landsbygda analfabeter.