Skole og utdanning i Tadsjikistan

Utdanningssystemet i Tadsjikistan består av førskole, grunnskole, videregående opplæring og høyere utdanning. Det er gratis og obligatorisk utdanning for barn og unge i ni år fra de er syv til 15 år.

Etter Sovjetunionens fall i 1991 led utdanningssystemet i Tadsjikistan av at landet hadde dårlig økonomi og svært høy befolkningsvekst. Befolkningen nærmest doblet seg fra tidlig 1980-tall til om lag 9 millioner innbyggere i 2018. FNs befolkningfond anslår at befolkningen i Tadsjikistan vil fortsette å vokse til 11.6 millioner i 2030, 14.2 millioner i 2050 og 25.3 millioner i 2100. Andelen unge under 17 år utgjør 40 prosent av befolkningen og andelen under 30 år hele 68 prosent.

Fra tidlig 2000-tall har myndighetene gjennomført en rekke reformer i utdanningssystemet. Blant annet har myndighetene iverksatt tiltak for å utdanne den unge befolkningen og for å møte store utfordringer knyttet til høy arbeidsledighet og mangel på jobber.

I 2019 brukte myndighetene 5.7 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP) på utdanning. I 2017 jobbet over halvparten av ansatte i offentlig sektor innen utdanningssektoren. Samtidig er det en stor mangel på kvalifiserte lærere i grunnskolen og videregående opplæring blant annet på grunn av dårlig lønn og arbeidsvilkår.

Tadsjikistan er særlig utsatt for naturkatastrofer som jordskred, tørke, jordskjelv og flom. Det anslås at over 60 prosent av befolkningen bor i utsatte områder. FNs barnefond anslår at over 88 prosent av barna i landet bor i områder som har høy eller veldig høy risiko for naturkatastrofer. Å sikre trygge skolebygg er blant myndighetenes prioriteringer.

Tadsjikisk er nasjonalspråket som alle må lære og det som oftest tas i bruk som undervisningsspråk. Russisk ble innført som skolefag i 2005. Som undervisningsspråk brukes også usbekisk, kirgisisk og turkmensk. De fleste minoriteter får undervisning i sitt morsmål.

Selv om utdanning er gratis og obligatorisk i ni år er det mange barn som ikke fullfører skolegangen. Barn og unge med nedsatt funksjonsevne er blant de mest marginaliserte i utdanningssystemet. Mange jenter fullfører ikke skolen. Årsaker til dette er blant annet barneekteskap, tenåringsgraviditeter, husarbeid og at jenter må bidra til barnepass av yngre familiemedlemmer. Ellers er mangel på kvalifiserte lærere, stor andel fattige familier som ikke har råd til å sende barn på skolen og utfordringer knyttet til dårlig infrastruktur og manglende støtte fra offentlige myndigheter blant grunnene til at barn ikke får tilstrekkelig skolegang.

99.8 prosent av befolkningen over femten år kan lese og skrive. Andelen analfabeter er 0.2 prosent.