Faktaboks

Offisielt navn
Saint Vincent and the Grenadines
Norsk navn
Saint Vincent og Grenadinene
Uttale
səntvˈinsənt –
Hovedstad
Kingstown
Statsform
Konstitusjonelt monarki
Statsoverhode
Charles 3
Statsminister
Ralph Gonsalves
Landareal
390 km²
Totalareal
390 km²
Innbyggertall
110 800 (nasjonalt estimat, 2021)
Offisielt/offisielle språk
Engelsk
Religion
Protestantisk og katolsk kristendom
Nasjonaldag
27. oktober
Valuta
Østkaribisk dollar à 100 cents
Flagg
Riksvåpen
St. Vincent og Grenadinene, plassering
St. Vincent og Grenadinene (mørkegrønt) ligger i Nord-Amerika (lysegrønt).
St. Vincent og Grenadinene, plassering
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0
Plassering av St. Vincent og Grenadinene med naboland rundt, kart
St. Vincent og Grenadinene og naboland
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0

Saint Vincent og Grenadinene er en øystat i Karibia. Landet ligger i den sørlige del av De små Antiller (Windwardøyene). Det består av hovedøya Saint Vincent og en gruppe mindre øyer, de nordlige Grenadinene, sør for Saint Vincent. Nærmeste nabostater er Saint Lucia i nord, Barbados i øst og Grenada i sør. De viktigste av de mindre øyene er Bequia, Canouan, Mustique og Mayreau.

Landet var en britisk koloni til 1979. Turisme er viktigste næringsvei. Hovedstad er Kingstown.

Saint Vincent har navn etter den spanske helgen St. Vincent av Saragossa (Zaragoza) og ble navngitt av Kristoffer Columbus (1498); han oppdaget Saint Vincent på helgenens dag 22. januar. Grenadinene er av spansk: granada, ’granateple’.

Nasjonalsang er ’Saint Vincent, Land so Beautiful’, ’Saint Vincent, du vakre land’.

Geografi og miljø

Saint Vincent og Grenadinene (Hovedkart)

Saint Vincent og Grenadinene

Av /Store norske leksikon ※.

Øyene er oppbygd av vulkanske bergarter. Saint Vincent, som er 29 kilometer lang og har en største bredde på 20 kilometer, har tett skogdekte fjell nord-sør; disse er oppdelt av mange korte vassdrag. Høyeste punkt er Mt. Soufrière, 1234 meter over havet. Denne vulkanen er fremdeles aktiv og hadde ødeleggende utbrudd i 1812, 1902 og 1979. Kysten, som er 84 kilometer lang, har lavland. Det er mange svarte vulkanske sandstrender (på Saint Vincent) og hvite sandstrender (på Grenadinene) med korallrev utenfor.

Omkring 69 prosent av landarealet er skogdekt og det er et stort antall arter av blomsterplanter. Kokospalme og mer typisk koralløy-vegetasjon finnes langs kysten av Saint Vincent og på Grenadinene.

Det er én endemisk (stedegen) pattedyrart, en flaggermus, og flere hvalarter utenfor kystene. På Saint Vincent lever landets nasjonalfugl, den truede Saint Vincent-papegøyen, og flere andre endemiske fuglearter. Av reptiler kan nevnes Cooks treboa, anoler og gekkoer. Saint Vincent-frosken er endemisk. Ved kystene finnes flere arter av havskilpadder. Det er mer enn 100 billearter på Saint Vincent.

Klimaet er tropisk med små temperaturvariasjoner gjennom året. Temperaturene i Kingstown varierer fra 18 til 32 º; den årlige gjennomsnittstemperaturen er 26,7 ºC. I fjellene kan årsnedbøren nå opp i omkring 3800 millimeter årlig; ved kysten faller cirka 1500 millimeter nedbør. Det er mest nedbør på St. Vincents’ østside. Saint Vincent og Grenadinene ligger i nordøstpassasjen. Tørketid er januar-mai, regntid mai/juni-september. Orkaner inntreffer av og til mellom juni og november.

Folk og samfunn

Saint Vincent og Grenadinene

En del av hovedstaden Kingstown, som også er landets viktigste eksporthavn. På bildet sees et cruiseskip ved kai.

Av /NTB Scanpix ※.

De fleste innbyggerne er av afrikansk opprinnelse (66 prosent). En del er av østindisk (6 prosent), europeisk (4 prosent) og karibisk opprinnelse (2 prosent). Størstedelen av bosetningen lever langs kysten av Saint Vincent som har høy befolkningstetthet. Litt over halvparten av befolkningen er urban og noe over en fjerdedel bor i Kingstown.

Grenadinene er sparsomt befolket og mange av øyene er ubebodde. Landet har en sterk befolkningsøkning som modereres av emigrasjon.

Forventet gjennomsnittlig levealder ved fødsel er 77,13 år for kvinner og 73,11 år for menn (2015).

75 prosent av innbyggerne er protestanter; 47 prosent er anglikanere og 28 prosent metodister. Romersk-katolikker utgjør 13 prosent. Andre er blant annet syvendedags adventister og hinduer.

Engelsk er offisielt språk. Fransk kreolspråk (vincentiansk kreolsk) er i tillegg til engelsk utbredt som talespråk.

Stat og politikk

Saint Vincent og Grenadinene er et parlamentarisk-demokratisk og enhetsstatlig monarki med den britiske monark som statsoverhode. Monarken er representert av en generalguvernør som har en regjering ved sin side. Nasjonalforsamlingen, House of Assembly, har 21 representanter hvorav 15 er valgte representanter fra énpersonskretser i allmenne valg og 6 er senatorer utvalgt av generalguvernøren. Valgperioden er 5 år.

Administrativt er landet inndelt i 6 parishes (prestegjeld).

Saint Vincent og Grenadinene er medlem av FN og flere av FNs særorganisasjoner samt blant annet av Verdens Helseorganisasjon, CARICOM og OAS.

Historie

De eldste kjente innbyggere er arawaker som innvandret fra Sør-Amerika. Karibiske urfolk tok kontroll over øyene og var der da Kristoffer Columbus kom til Saint Vincent i 1498. De første afrikanske slavene ankom i 1673. Befolkningen gjorde så sterk motstand mot europeerne, spesielt franskmenn og briter, at nybyggerne ikke fikk varig fotfeste før på 1700-tallet; i 1773 ble britisk overhøyhet anerkjent.

I 1779 ble Saint Vincent erobret av franskmennene, men ble britisk igjen i 1783. Karibene assistert av franskmenn gjorde opprør i 1795, men dette ble slått ned året etter; de fleste karibene ble deportert til Bahía-øyene ved Honduras. Den opprinnelige befolkningen ble ytterligere redusert ved vulkanutbrudd i 1812 og 1902.

Slavefrigjøringen i 1834 svekket Saint Vincent og Grenadinenes arbeidsstyrke og portugisiske og østindiske arbeidere ble innført mot slutten av 1800-tallet. En økonomisk depresjon med prisfall på sukker rammet landet mot slutten av århundret. En orkan i 1898 og vulkanutbruddet i 1902, da en stor del av befolkningen omkom, hemmet økonomisk gjenreisning. Saint Vincent og Grenadinene var av liten økonomisk betydning for den britiske kolonimakten.

Frem til 1959 ble Saint Vincent og Grenadinene administrert av guvernøren på Windward Islands. Øyene var medlem av Den vestindiske konføderasjonen 1958-1962, med indre selvstyre og en ny grunnlov siden 1960. I 1969 ble Saint Vincent og Grenandinene en selvstyrt stat assosiert med Storbritannia, som beholdt ansvaret for forsvaret og utenrikspolitikken, og ble sammen med de nordlige Grenadinene en uavhengig stat i 1979. Samme år ble Saint Lucia rammet av et nytt vulkanutbrudd som la halvparten av dyrkingsarealet under aske; året etter bidro orkanen Allan til ytterligere ødeleggelser; i 1986 ble landet rammet av en ny ødeleggende orkan. Stengningen av landets sukkerindustri i 1985 medførte store økonomiske problemer.

Naturkatastrofene har ført til at Saint Vincent og Grenadinene er den fattigste av de små statene i Karibia; også turistnæringen opplevde tilbakegang på 1990-tallet. Den høye arbeidsledigheten gjør landet avhengig av utviklingshjelp. I senere år har investorer styrket turistnæringen.

Økonomi og næringsliv

Frimerke fra Saint Vincent
Frimerke fra Saint Vincent, med motiv som viser tradisjonell båtbygging og et portrett av statsoverhodet Elisabeth 2.
Av .
Lisens: CC BY 2.0

Økonomien i Saint Vincent og Grenadinene baserer seg på jordbruk, lettindustri og turisme. Jordbruk står for 7,5 prosent av BNP (The World Factbook 2014) og bananer er viktigste jordbruksprodukt. Saint Vincent og Grenadinene er verdens største eksportør av arrowrot. Det dyrkes også blant annet kokosnøtter, søtpoteter, kryddere og grønnsaker, og det er et beskjedent antall kveg, svin og sauer. Det lokale fisket er beskjedent.

Industri utgjør 17,9 prosent av BNP (2014) og produserer foredlede jordbruksprodukter, meierivarer og rom samt produksjon av blant annet konfeksjon, dykkerdrakter, elektriske komponenter og møbler.

Tjenesteytende næringer, spesielt turisme, står for 74,6 prosent av BNP (2014), men har mindre betydning enn i de fleste andre karibiske stater. Turisme leverer mye utenlandsk kapital; yacht- og cruiseturismen er viktigst.

Kunnskap og kultur

I Saint Vincent og Grenadinene er det gratis og obligatorisk skolegang i 11 år fra barna er 5 år. Barna går i 7-årig barneskole fra de er fem år, og videregående skole er 5-årig (3 + 2 år). St. Vincent and the Grenadines Community College (SVGCC) tilbyr høyere utdannelse og The University of the West Indies, Open Cambus, gir online-utdannelse. Det er flere medisinske colleger på St. Vincent.

Det finnes én dagsavis og flere ukeaviser.

Den statlige kringkastingsvirksomheten heter National Broadcasting of Saint Vincent and The Grenadines (SVG). Den eier den kommersielle fjernsynsstasjonen SVGTV; denne dekker også Frenada og Saint Lucia. SVG eier også Hitz 103.7 og Ezee Radio. Det er 12 FM-radiostasjoner. Fjernsyn fra Barbados tas inn på enkelte deler av øyene.

Populærmusikk omfatter big drum, calypso, gospel, reggae, soca og steelpan. String band, kvadrile og bélè-musikk er også populære.

Jazzmusikeren og poeten Shake Keane (1927-1997) er den mest kjente av få forfattere.

Cricket og fotball er de mest populære sportsgrenene.

St. Vincent og Grenadinene og Norge

Den norske ambassade i København er sideakkreditert til Saint Vincent og Grenadinene. Landets ambassade i London er sideakkreditert til Norge.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg