Skole og utdanning i Marokko

A-Qarawiyin i Fès
En mosaikkdekorert inngang ved Al-Qarawiyin-universitet og -moské i Fès. Moskeen ble antageligvis grunnlagt på 850-tallet og utviklet seg til et åndelig senter der det allerede i middelalderen ble undervist, blant annet i astronomi og filosofi.
A-Qarawiyin i Fès
Av /imageBROKER / NTB.
Lisens: Begrenset gjenbruk
Skoletime i Casablanca (2017)
Skoletime i Casablanca i mars 2017. I Marokko begynner praktisk sett alle barn av et årskull i grunnskolen samt en del eldre barn eller voksne. Landet har hatt stor framgang i kampen mot analfabetismen de siste årtiene, og så å si alle unge marokkanere mellom 15 og 24 år har lese- og skriveferdigheter.
Skoletime i Casablanca (2017)
Av /Shutterstock.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Utdanningssystemet i Marokko følger et 6–6-løp bestående av seks år barneskole og seks år videregående opplæring. Marokko har 9-årig obligatorisk skole for barn mellom 6 og 15 år. Moderne standard-arabisk er undervisningsspråket, i høyere utdanning og i privatskoler også fransk, mens elevene ofte har darija (marokkansk-arabisk) eller et berberspråk som morsmål. Fransk, engelsk og spansk er de vanligste fremmedspråkene.

26,2 prosent av den voksne befolkningen var analfabeter i 2018 (16,7 prosent av mennene, 35,4 prosent av kvinnene). Mens så å si alle unge marokkanere mellom 15 og 24 år har lese- og skriveferdigheter (97,7 prosent), kan mange av de eldre over 65 år ikke lese og skrive (65,9 prosent, 2018). Blant de eldre finnes det også store kjønnsforskjeller: Mens 51,4 prosent av de eldre mennene kan lese og skrive, kan bare 19 prosent av de eldre kvinner det samme (2018). Landet bruker forholdsvis mye penger på utdanning, henholdsvis 6,8 prosent av sitt BNP og 14,8 prosent av statsbudsjettet (2020).

Skoleåret begynner i september og slutter i juni eller tidlig juli.

Førskolen

Førskoletilbudet er rettet mot barn som er fire og fem år gamle. 59,9 prosent av barna går i barnehage (2021), omtrent like mange jenter (59,6 prosent) som gutter (60,1 prosent).

Siden 2020 er tilbudet gratis og obligatorisk. Regjeringen håper at 100 prosent av barna benytter seg av tilbudet innen 2027/2028. I 2028 skal det også utvides til treåringene. I den forbindelse utdannes det mange nye førskolelærere, og barnehager bygges. Fokuset ligger særlig på landlige strøk, der tilbudet ofte er dårligere enn i byene.

Grunnskolen

I Marokko begynner praktisk sett alle barn av et årskull i grunnskolen (98,3 prosent i 2021) pluss en del eldre barn som skulle ha begynt i skolen tidligere, slik at offisielt 113,4 prosent av barna begynner i grunnskolen (2021). Dette fenomenet har vedvart i en rekke år nå, og landet har hatt stor framgang i kampen mot analfabetismen, samtidig som det ikke er uvanlig at elever må gå et år om igjen (4,8 prosent av barna i 2021). Det er en del frafall i barneskolen; 92 prosent av elevene begynner i siste klasse i barneskolen (2020).

84 prosent av barna går på offentlige skoler (2021).

Barneskolen er delt inn i to deler på to og fire år. Arabisk er undervisningsspråket i de offentlige barneskolene. Fransk er obligatorisk fra tredje klasse. I mange private skoler undervises det på fransk, og arabisk undervises som et fremmedspråk. Skolefag er arabisk, fransk, matematikk, filosofi og islam, kroppsøving, naturfag, kunst & teknisk utdanning og historie, geografi & borgerfag.

Videregående opplæring

Barna begynner på videregående skole når de er 12 år gamle. Skolen er delt inn i to deler på tre år, enseignement secondaire collégial og enseignement secondaire qualifiant. Den første av disse delene, collège, er obligatorisk, og praktisk sett alle barn går på denne ungdomsskolen (99 prosent i 2021).

Totalt sett går 83,7 prosent av barna på en videregående skole (2021), litt flere gutter enn jenter (henholdsvis 85 prosent og 82,4 prosent). Igjen finnes det en del eldre barn eller voksne i klassene, slik at det alderskorrigerte tallet ligger ved 71,4 prosent med en litt høyere jenteandel (72,6 prosent mot 70,3 prosent av guttene, 2021).

Engelsk eller andre utenlandske språk som spansk blir innført i niende klasse i de offentlige skolene. I de private skolene kan dette skje tidligere. På sikt skal elevene i de offentlige skolene begynne med engelsk når de er tolv år gamle. Fag i videregående skole er ellers arabisk, fransk, matematikk, samfunnsfag, naturfag, fysikk, islamfag, feminin kultur / innføring i teknologi, kroppsøving, kunst og musikk.

PISA

Marokkanske elever deltar i internasjonale studier som PISA, noe som gir informasjoner om deres faglige ferdigheter, sosiale miljø og utdanningsressurser. Sammenliknet med OECD-gjennomsnittet leser marokkanske 15-åringer dårlig (359 poeng mot 487 poeng, 2018), og de skårer like dårlig med tanke på matematikk (368 poeng mot 489 poeng) og naturvitenskap (377 mot 489 poeng). Elevenes sosioøkonomiske bakgrunn har derimot mindre å si for leseferdighetene (7 prosent, mot 12 prosent i OECD-gjennomsnitt, 2018).

Marokko er det landet i PISA-studien der flest elever må gå et år om igjen i løpet av skoletiden (49,3 prosent, 2018). Særlig mindre privilegerte barn går et år om igjen. Samtidig er Marokko også landet der det er mest uvanlig å tilby tilrettelagt gruppeundervisning i enkelte skolefag for å imøtekomme elevenes behov. Landet er også et av landene med største mobbingproblemer (plass 4 av 75) og størst mangel på utdanningsmaterialer (plass 2 av 78) og lærere (plass 1 av 78, 2018).

Lycée

På slutten av ungdomsskolen må elevene avlegge en standardisert regional eksamen som er forutsetning for å begynne på de tre siste årene i skolen (lycée). 68,1 prosent av barna går på et lycée. Det finnes store forskjeller med tanke på geografisk bakgrunn, og i storbyene går langt flere barn til skole. Jentene begynner også å være i flertallet (70,1 prosent mot 66,2 prosent, 2021).

Elevene kan velge mellom tre linjer, en allmennfaglig (enseignement secondaire général), en teknisk (enseignement secondaire technique) og en yrkesfaglig (enseignement secondaire professionnel). Disse er igjen delt opp i forskjellige fordypningslinjer. I første året på lycèe følger alle elever det samme pensum, tronc commun, som avsluttes med eksamen. I andre og tredje året får elevene forskjellige fag.

På den allmennfaglige linjen har elevene muligheten å velge mellom fordypningsfagene litteratur og humaniora, matematikk, eksperimentell vitenskap (jordbruk, biologi og geofag, fysikk) og tradisjonell utdanning (arabisk og shariafag). Uansett fordypning har de fellesfag som litteratur, språk, islamfag, kroppsøving, oversettelse, matematikk, naturfag, fysikk og samfunnsfag som historie og geografi.

På den tekniske linjen velger elevene mellom fordypningsfagene maskiningeniør, elektroingeniør, byggingeniør, kjemiingeniør, økonomi og agronomingeniør. Disse er igjen delt inn i enda flere spesialiseringer. Elevene på den tekniske linjen må, som elevene på den allmennfaglige linjen, ta en del obligatoriske fellesfag.

Siden 2014/2015 finnes også et yrkesfaglig tilbudd (baccalauréat professionnel). Her kan elevene fordype seg i jordbruk, anleggsarbeid, tjenester (som blant annet mat, vertskap), elektrofag og maskinfag. Lycèene er ansvarlige for en allmennfaglig utdannelse for disse elevene, mens yrkesfaglige institusjoner tar seg av yrkesfagene. 11,29 prosent av elevene velger et yrkesfaglig utdanningstilbud i videregående (2021), litt flere gutter (13,7 prosent) enn jenter (9 prosent).

Uansett utdanningslinje må elevene ta en avsluttende eksamen på slutten av videregående, baccalauréat.

Arbeidsledigheten blant ungdommer mellom 15 og 24 år er svært høy (27,2 prosent i 2021). Utdanningssystemet sørger ikke nødvendigvis for at ungdommene lærer ferdighetene i skolen som arbeidslivet etterspør. Dette gjelder spesielt for den yrkesfaglige utdannelsen, som har et dårlig rykte og som velges først og fremst av elever som sliter i et mer akademisk preget utdanningssystem.

Høyere utdanning

Marokko sies å ha verdens eldste universitet, det islamske universitetet al-Qarawiyin i Fès, grunnlagt av Fatima al-Fihri i 859, omorganisert i 1963. I dag har landet 12 offentlige universiteter og flere spesialiserte høyskoler og grandes écoles (eliteskoler innen ingeniørsfag eller business). Offentlige universiteter er gratis. Fem prosent av studentene studerer ved private universiteter og private partneruniversiteter (2021/2022), et tall som skal økes til 20 prosent i løpet av de neste årene ifølge regjeringen.

Marokkanske universiteter blir sjeldent nevnt i internasjonale universitetsrankinger.

Alle studenter med en baccalauréat kan studere ved et offentlig universitet, men bare ved noen fakulteter eller høyskoler, for eksempel i kunst og humaniora; jus, økonomi, og samfunnsfag eller grunnleggende naturvitenskaper. Flertallet av de marokkanske studentene studerer ved slike åpne fakulteter. Opptaket til andre (accès régulé) fakulteter er langt mer selektivt og krever et opptakseksamen der studentene konkurrerer om et begrenset antall studieplasser. Blant studiefagene finner vi her for eksempel medisin, farmasi, lærerutdanning, ingeniørsstudier og business og management. 13 prosent av de marokkanske studentene studerer ved fakulteter med begrenset tilgang (2021/2022). Undervisningsspråket ved de åpne fakultetene er vanligvis arabisk, ved fakultetene med begrenset adgang fransk.

43,4 prosent av ungdommene studerer, litt flere jenter (45,8 prosent) enn gutter (41,2 prosent, 2021). 19 prosent av ungdommene har en bachelor eller tilsvarende grad (2021).

Universitetene er ofte overfylte takket være økningen i antall elever som har baccalauréat. 47,2 prosent av studenten forlater universitetet uten grad, og det er heller ikke uvanlig at studentene bruker seks år på en grad som egentlig skulle ha en varighet på tre år. Ved siden av kapasitetsproblemene spiller også språkproblemer en vesentlig rolle. Ved offentlige universiteter fullfører to av tre studenter ikke graden sin fordi franskkunnskapene er for dårlige (2019). Mange av studentene ved de åpne fakultetene er fire år etter de har fullført graden sin arbeidsledige (18,7 prosent i 2018). Arbeidsledigheten er derimot langt lavere for absolventer av adgangsbegrensete studiefag (8,5 prosent) og private universiteter (5,6 prosent).

Yrkesfaglig utdanning

Det finnes i tillegg også yrkesfaglig utdanning på et høyere nivå. Den største offentlige tilbyderen av yrkesfaglig utdanning er Office de la Formation Professionnelle et de la Promotion du Travail, OFPPT, som tilbyr utdanning i mer enn 300 yrker. I tillegg finnes det også programmer som forskjellige departementer organiserer som er rettet mot deres felt. Private tilbydere, établissements de formation professionnelle privée, EFPP, står for 20 til 25 prosent av den yrkesfaglige utdanningen. Deres tilbud blir ikke alltid anerkjent av staten.

Både offentlige og private tilbydere tilbyr yrkesfaglig utdanning på fire nivåer. Den høyeste yrkesfaglige utdanningsgraden er diplôme de technicien spécialisé (DTS). Studenter med DTS kan også studere andre relevante studieretninger.

Studentmobilitet

Marokkanske studenter er blant de mest mobile i Afrika. I 2019 studerte 56 758 studenter i utlandet. Dette tilsvarer mer enn 5 prosent av alle marokkanske studenter. En viktig grunn til at studentene drar til utlandet er den lave kvaliteten på marokkanske universiteter; særlig de offentlige universitetene har et dårlig rykte. Den desidert mest populære utenlandske studiedestinasjonen er Frankrike.

Samtidig er Marokko en populær studiedestinasjon for andre afrikanske studenter. 24 226 utenlandske studenter studerte i landet i 2020. Landet har dessuten et internasjonalt anerkjent utdanningsprogram for imamer som tiltrekker flere hundre utenlandske studenter hvert år.

Historikk

Fram til selvstendigheten gikk de fleste marokkanske barn på muslimske skoler, samtidig som det fantes et lite antall franske skoler i storbyene. Ved uavhengigheten i 1956 var omtrent 80 prosent av befolkningen analfabeter, og kun 640 marokkanere hadde en universitetsgrad.

Utdanning ble høyt prioritert i den unge staten. I 1963 ble allmenn skoleplikt innført for barn mellom 7 og 13 år, og i 1970 gikk omtrent halvparten av barna på skole. På 1970-tallet forandret regjeringen fokuset på religiøs utdanning og arabiseringen av utdanningssystemet. På 1980-tallet ble tilgangen til offentlige universiteter innskrenket, fordi den offentlige sektoren ikke kunne ansette høyt utdannete marokkanere i like stor grad som tidligere, og man fryktet protester av arbeidsledige universitetsutdannede. Samtidig gikk færre barn på barneskolen.

Ved Mohammed 6.s tiltredelse i 1999 ble et nytt kapittel i utdanningspolitikken åpnet. Den nye kongen hadde reformeringen av utdanningssystemet høyt på agendaen; utdanningen skulle bli utvidet, desentralisert og modernisert. Kun ett år senere ble den obligatoriske skolegangen utvidet til alle barn mellom 6 og 15 år. Mens 51 prosent av barna gikk på ungdomsskolen i 2000, går nå så å si alle barn på ungdomsskolen (99 prosent i 2021). Også antallet universitetsstudenter vokste bare ved de offentlige universitetene med mer enn 250 prosent mellom 2007/2008 og 2021/2022.

I 2003 ble berberspråket amazigh innført som skolefag, og det har blitt obligatorisk i 2019. I 2016 annonserte regjeringen at de ville fremme tospråklighet (arabisk/fransk) i utdanningssystemet. I 2019 ble en lov innført som gjør fransk til det obligatoriske undervisningsspråket i noen tekniske og naturvitenskapelige fag i den seksårige videregående skolen. Samtidig vinner engelsk betydning som fremmedspråk, og fra 2023 må universitetsstudentene bestå en engelsk språkeksamen før de kan ta en universitetsgrad.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Boubkir, Abdechafi og Boukamhi, Abdenour (2005): Educational Reforms in Morocco: Are the New Directions Feasible? i: Al-Bataineh, Adel T. & Nur-Awaleh, Mohammed A. (redaktører): International Education Systems and Contemporary Education Reforms. Side 19-36. Les kapittelet i Internet Archive.
  • Ennaji, Moha (2005): Multilingualism, Cultural Identity, and Education in Morocco. Les boka i Internet Archive.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg

Vi mangler fagansvarlig for Utdanning i Afrika

Vil du bli fagansvarlig? Ta kontakt