Skole og utdanning i Kenya

65,1 prosent av barna mellom tre og fem år går i barnehagen (2019). Særlig i de tørrere regionene kan førskoletilbudet være begrenset.

Barneskolen består av to deler på tre trinn, altså første til tredje klasse og fjerde til sjette. Deretter følger ytterlige tre år på ungdomsskolen, sjuende til niende trinn. Allerede på barneskolenivået finnes det en del private skoler, og mer enn en tredel av skolene er privatskoler (2018).

Like over 90 prosent av barna begynner skolen når de blir 6 år gamle; i tillegg finnes det en del eldre barn som begynner i skolen samtidig (2018). 84 prosent av barna fullfører barneskolen, og så å si alle av disse fortsetter i ungdomsskolen (2018).

På læreplanen står engelsk, kiswahili, et lokalt språk, matematikk, realfag, samfunnsfag, religion, kreative kunster (kunst, musikk og design), kroppsøving og livsferdigheter. I løpet av ungdomsskolen blir elevene også kjent med hvilke jobbmuligheter som finnes.

Videregående opplæring består av tiende, ellevte og tolvte trinn. Elevene i videregående skole kan velge mellom tre linjer: kunst og sport, samfunnsfag og realfag. De kan også velge å begynne på en yrkesfaglig utdannelse.

Skolefagene i videregående opplæring kom i det gamle systemet fra seks områder:

• språkfag (engelsk, kiswahili, arabisk, tysk og fransk),
• realfag (matematikk, biologi, kjemi og fysikk),
• praktiske fag (husarbeid, jordbruk, datafag),
• humaniora (historie, geografi, religion, livsferdigheter og business),
• kreative kunster (kunst, musikk og design) samt
• tekniske fag og yrkesfag (tegning og design, byggefag, energi og mekanikk, metallarbeid, flyteknikk, treskurd, elektronikk).

I det gamle systemet var engelsk, kiswahili og matematikk obligatoriske fag. Ingen av de kullene som har begynt skolen i de nye systemet, har begynt i videregående enda, så det gjenstår å se hvilke endringer som foretaes.

Tilgangen til videregående opplæring er begrenset, og nesten halvparten av ungdommene (46,8 prosent) gikk ikke på videregående i 2018. Grunner for at barn og ungdom ikke går til skole er blant annet både direkte og indirekte kostnader, at de for eksempel ikke har råd til å betale for skoleuniformer og skolemåltider, lange skoleveier, for jenter også forpliktelser med tanke på husarbeid, utilstrekkelige sanitære forhold ved skolene og tidlige svangerskap.

Det finnes 74 universiteter og 2348 høyskoler i landet (2022). Omtrent halvparten av universitetene er private, og også blant høyskolene finnes det offentlige og private. Det største universitetet er University of Nairobi med 84 000 studenter (2022). Universitetsutdanningen har i det nye systemet vanligvis en lengde på tre år, høyskoleutdanningen på to år. I det gamle systemet var en fireårig utdanning vanlig. Omtrent 10 prosent av ungdommene mellom 18 og 22 år studerer (2019).

Antallet universiteter og høyskoler har vokst enormt de siste årene, i 2005 fantes det for eksempel kun fem offentlige universiteter; i 2011 fantes det totalt 58 universiteter. Samtidig vokste studenttallet med nesten 50 prosent på fem år til i underkant av 550 000 i 2018.

Opptak på de offentlige universitetene og høyskolene styres av Kenya Universities and Colleges Placement Service (KUCCPS). Universitetsbesøket krever vanligvis en gjennomsnittskarakter C+ og høyere fra videregående opplæring, noe som kun 14 prosent av elevene oppnår (2018). Høyskolene kan for eksempel være medisinske høyskoler, tekniske høyskoler, lærerhøyskoler, yrkesfaglige skoler, og så videre.

Det finnes et relativt stabilt antall kenyanske studenter i utlandet; fra 2007 til 2016 har dette ligget ved cirka 13 700 studenter ifølge UNESCO. Populære studieland er USA, Storbritannia, Australia og Sør-Afrika. Det er allikevel mulig at UNESCOs data ikke gjenspeiler antallet kenyanske studenter i nabolandene Tanzania og Uganda godt nok. Det er beregnet at rundt 20 000 kenyanske studenter studerer i Uganda og rundt 5 000 i Tanzania (2015).

Utdanningssystemet i landet er preget av en del store forskjeller, særlig med tanke på geografi, etnisitet, religion og sosioøkonomisk bakgrunn. Mens for eksempel 16 prosent av ungdommene mellom 20 og 29 år i den nordøstlige delen av landet har fullført videregående utdanning, har 64 prosent av ungdommene i Nairobi gjort det (2014). 26 prosent av ungdommene på landet har fullført videregående opplæring mot 55 prosent av ungdommene i byene (2014). Mens åtte prosent av de fattigste ungdommene har fullført videregående opplæring, har 69 prosent av de rikeste fullført den (2014). Seks prosent av Kuria-ungdommene har fullført videregående opplæring, mens hele 57 prosent av Taiva/Taveta-ungdommene har fullført (2014). Og mens 16 prosent av ungdommene uten registrert religion har fullført videregående opplæring, har 44 prosent av de katolske ungdommene gjort det (2014).

Om lag 480 000 flyktninger befinner seg i landet (2021), først og fremst i de to store leirene Dadaab og Kakuma og i hovedstaden Nairobi. De har ofte tilgang til utdanning, men møter en del utfordringer. For eksempel kan jenter gå glipp av utdanning hvis de ikke har tilstrekkelig tilgang til bind. Flyktningene kan dessuten slite med generelle regionale problemer som usikker mattilgang på grunn av tørke. Skolene i Dadaab var også stengt i nesten ett år under koronapandemien.

Etter reformen i 2017 skal det gamle skolesystemet fases ut innen 2027.

Skolesystemet fokuserer nå på kompetansene og ferdighetene som alle barn skal oppnå, samtidig som man ønsker å hjelpe barna til å nå sitt potensial i et helhetlig perspektiv. Det er et uttalt mål at man framover skal ha mindre fokus på eksamensresultater. Man jobber med å gi internettilgang ved alle skoler innen 2030.

Kenya har som mål om å bli en industrinasjon innen 2030, og utdanning blir sett på som nøkkelfaktor for å oppnå denne standarden i et land med en svært ung befolkning. Nesten 60 prosent av innbyggerne er mellom 0 og 24 år gamle (2022). Landet forventer stor befolkningsvekst. Kenya har 55 millioner innbyggere i 2022, og det er forventet å vokse til flere enn 80 millioner innbyggere i 2050.

Utdanning har vært et satsingsområde siden frigjøringen av landet i 196 (se Kenyas historie). Store investeringer er foretatt for landets barn og unge under mottoet harambee, det vil si det å dra lasset i fellesskap. Til 1984 var utdanningssystemet svært likt det britiske; fra 1985 hadde landet et 8-4-4 system, bestående av en åtteårig grunnskole, fire år videregående opplæring og fire år universitets- eller høyskoleutdanning. Utdanningsreformen dette året hadde til hensikt å etablere en utdanning som er mer relevant for befolkningen i landet med større vekt på yrkesutdanning. Fra 2003 har den offentlige barneskoleutdanningen vært både gratis og obligatorisk. Systemet ble igjen endret til det nåværende systemet i 2017.

• Kenyas befolkning
• Kenyas historie
• Kenyas samtidshistorie
• økonomi og næringsliv i Kenya

• kort forklaring av det nye utdanningssystemet (NTV Kenya, engelsk, youtube)
• Kenya's National Education Sector Strategic Plan 2018 - 2022 (engelsk, pdf som kan lastes ned)
• WENR Country profiles: Education in Kenya (2015, engelsk)
• UNESCO Education Inequalities: Kenya (engelsk)
• GPE: Kenya: Investing into Education for a Better Future (engelsk)
• Ministry of Education Kenya (engelsk)
• UNHCR: Kenya (engelsk)
• ICEF Monitor: Kenya (engelsk)

• Cowan, L. Gray (1970): The Cost of Learning: The Politics of Primary Education in Kenya. Teachers College Press. Les boka i Internet Archive.
• Eiseman, Thomas O. (1988): Benefiting From Basic Education, School Quality, and Functional Literacy in Kenya. Pergamon Press. Les boka i Internet Archive.
• Nyatuka, B. O. (2014): Kenya. An Overview. I: Education in East and Central Africa. Utgitt av Charl C. Wohuter. Bloomsbury Academic. Side 273 til 298. Les artikkelen i Internet Archive
• Sheffield, James R. (1973): Education in Kenya: An Historical Study. Teachers College Press. Les boka i Internet Archive.
• Stabler, Ernest (1969): Education Since Uhuru. The Schools of Kenya. Wesleyan University Press. Les boka i Internet Archive.