Skole og utdanning i India

Utdanningssystemet i India følger et 8-2-2-3 løp med åtte år grunnskole, to år ungdomsskole, to år videregående opplæring og tre år høyere utdanning. India har ett av de største utdanningssystemene på verdensbasis med over én og en halv million skoler, over åtte millioner lærere og over 250 millioner barn fra ulike sosioøkonomiske bakgrunner.

Etter uavhengigheten i 1947 har India som en sekulær stat gjort store framsteg for å sikre reell tilgang til utdanning for landets befolkning, dette har også vært sentralt for å sikre landet god økonomisk utvikling. Grunnloven slår fast at delstatene har ansvaret for at alle barn mellom seks og fjorten år skal ha gratis og obligatorisk skolegang. Det skal gis like utdanningsmuligheter for alle, skolen skal være gratis og gi spesielt vern til dem som tilhører språklige eller religiøse minoriteter.

Etter at den lovfestede retten til gratis og obligatorisk utdanning kom i 2009 har stadig flere barn blitt innrullert i skolen. Over 96 prosent av barn fra seks til fjorten år ble registrert som elever i 2019 (UNESCO). Ifølge beregninger fra UNESCO var vel 25 prosent av befolkningen over femten år analfabeter i 2018. Men det er store geografiske og kjønnsmessige forskjeller.

India har i dag et utdanningssystem som består av store kontraster med både fremragende vitenskapelig og teknisk fremgang, samtidig som det fremviser massiv analfabetisme og et skolesystem hvor mange barn faller i fra.

Tilgang og kvalitet på utdanning i India varierer enormt, fra vel utrustede offentlige skoler etter britisk mønster, skoler som er drevet etter Mahatma Gandhis utdanningsideer, til skoler uten utdannede lærere og lærebøker. Skolesystemet i India har vært i krise over lang tid, noe som blir godt dokumentert av årlige rapportert fra landets ledende organisasjon innen utdanning i India (Pratham). Den siste rapporten fastslår at kun 44 prosent av barna i 5. klasse er i stand til å lese en tekst fra 2. klasse pensum. Det har vært lite forbedring de siste ti årene på tross av myndighetenes mål om at alle barn i grunnskolen skal lære å lese, skrive og regne innen 2025.

En av de store årsakene til at mange indiske barn ikke klarer å lære seg grunnleggende skrive- og lese ferdigheter henger sammen med landets utallige språk. Dette bidrar til at mange av barna lærer alfabetet på et språk de selv ikke kjenner godt og som er bygget opp annerledes enn morsmålet de snakker. For hvert nye språk de introduseres til kommer også et nytt alfabet. Undervisningsspråk er et sensitivt tema i India, både på grunn av hvor mange ulike språk som eksisterer i landet og fordi det å ha god språkkompetanse på flere språk er nødvendig og ettertraktet på jobbmarkedet. I den siste utdanningsstrategien fra indiske myndigheter har fokuset blitt endret fra å få barn i skolen til å sikre at barna lærer i skolen. Å sørge for at barna tidlig får undervisning på sitt morsmål sees på som et viktig tiltak for å sikre at alle barn i India lærer seg å lese og skrive før de fullfører 3. klasse.

Det er en stor utfordring at mange barn dropper ut av skolen før de blir ferdige. Om lag 6 millioner barn er ute av skolen og en majoritet av disse kommer fra marginaliserte samfunn. Flertallet av disse barna kommer fra delstatene Uttar Pradesh, Rajasthan, Bihar, Madhya Pradesh, Odisha og Vest-Bengal. Det er også utfordringer knyttet til utilstrekkelige undervisningsforhold som bidrar til at barn forlater skolen. Lærermangel har lenge vært en utfordring i India. I følge myndighetenes egne tall har over 92 000 skoler i India kun én lærer hver. Tidlige barneekteskap og utstrakt bruk av barnearbeid i India bidrar også til at mange barn holdes vekke fra skolebenken. Myndighetenes innføring av skolemat har bidratt til å holde flere på skolen. Indias skolemåltidsprogram er det største av sitt slag i verden.

Grunnskolen

Barna starter grunnskolen når de er seks år gamle og fullfører når de er fjorten år. Grunnskolen består av åtte år gratis og obligatorisk utdanning. Grunnskoleundervisning tilbys både av offentlige og private skoler. Det regionale språket brukes ofte som undervisningsspråk og undervisning i engelsk starter i 3. klasse. Lengden på grunnskolen kan variere noe fra delstat til delstat. Læreplaner for grunnskolen og videregående skole er delstatenes ansvar.

Flertallet av barna, over 70 millioner, går på førskole før de begynner på skolen. Samtidig finnes det om lag 20 millioner barn i alderen tre til seks år som ikke innrulleres i førskolen. Dette skyldes i hovedsak dårlig infrastruktur, mangel på kvalifiserte førskolelærere og lav tilgang til undervisningsmateriell.

En majoritet av grunnskolene er offentlige og de fleste barna går her. Utdanningen er gratis ved offentlige skoler, men stadig flere velger å innrullere barna ved private skoler. Over 30 prosent av barna i India går på privatskoler. I overkant av halvparten av disse barna bor i urbane områder, mens barn fra rurale områder utgjør tjue prosent. Mange indiske middelklassefamilier sender barna sine til privatskoler fordi disse er forbundet med høyere kvalitet på utdanningen og tettere oppfølging av elevene. Mange privatskoler følger britisk modell og tar skolepenger.

Fra 9. til 12. trinn går barna på ungdomskolen. Her undervises de i fag som matematikk, naturfag, gymnastikk, språk og lignende. Ved slutten av ungdomsskolen må barna gjennomføre nasjonale tester og eksamener for å kunne fortsette utdanningen.

Videregående opplæring

Videregående opplæring varer fra barna er fjorten til atten år. Det er mulig å velge mellom yrkesfaglig eller studieforberedende linjer. I overkant av 70 prosent av barna i den aktuelle aldersgruppen starter på videregående opplæring i India (2019).

Høyere utdanning

Indias høyere utdanningssystem bærer preg av stor grad av sentralisering og omfattende endringer siden det ble etablert i 1947. I dag har India verdens tredje største høyere utdanningssystem, kun forbigått av Kina og USA. Engelsk brukes i hovedsak som undervisningsspråk innenfor høyere utdanning.

Stadig flere innrulleres i høyere utdanning i India. I følge UNESCO ble vel 28 prosent i den aktuelle aldersgruppen innrullert i høyere utdanning i 2019.

Det finnes en rekke ulike typer høyere utdanningsinstitusjoner i India. En stor andel av institusjonene vektlegger naturfag og teknologi. Flere av universitetene er i verdensklasse og har fått global annerkjennelse for fremragende forskning innenfor særlig realfag og matematikk.

India har over 900 universiteter og om lag 40 000 høyskoler (2019). Flere av studieplassene ved disse institusjonene er reservert for historisk undertrykte og vanskeligstilte grupper, slik som kasteløse. Ved høyere utdanningsinstitusjoner som er tilknyttet føderale myndigheter kan opp til halvparten av studieplassene være reservert og holdt av til disse gruppene.

Ulike organer under myndighetene har ansvar for allokering av statlige midler samt av godkjenning og akkreditering av høyere utdanningsinstitusjoner. Det er en utfordring at mange høyere utdanningsinstitusjoner tilbyr kurs uten akkreditering ettersom det ikke finnes sterk lovgivning i mot dette.

Historikk

Da India ble selvstendig i 1947, var det bare fjorten prosent som kunne lese og skrive. Etter frigjøringen oppstod en debatt mellom dem som ønsket å bevare det britisk-indiske utdanningssystemet fra kolonitiden, og dem som ønsket Mahatma Gandhis alternative system (nai taleem). Gandhis system, som fremhever at teori og praksis skal utvikle hele barnet, ble prioritert.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg