Mer enn halvparten av elevene går ikke i videregående. De elevene som er på en videregående skole, har valget mellom to linjer, en naturvitenskapelig og en samfunnsvitenskapelig/økonomisk. Ved siden av de obligatoriske fagene matematikk og engelsk må elevene ta minst tre valgfag som for eksempel jordbruk, historie eller kjemi.
Alle elever, uavhengig om de er myndige eller ikke, må gå det siste året av videregående opplæring på Warsai Yekalo videregående skole som befinner seg på området til militærakademiet Sawa og er under militærets kontroll. Her deltar elevene i en fem måneder lang militærtrening før de fullfører videregående utdanning. Avsluttende eksamener bestemmer i stor grad det videre løpet for ungdommene, det vil si om de må avlegge militærtjeneste med en gang eller om de får gå videre med teknisk eller yrkesrettet utdanning eller høyere utdanning. Dersom elevene fortsetter utdanningen pålegges de en senere tvangsforpliktelse til å jobbe sivilt for regjeringen.
Noen elever tar i bruk drastiske tiltak for å unngå verneplikten og militærakademiet. Blant annet stryker de på eksamen for å gå om igjen lavere klassetrinn eller dropper helt ut av skolen. Ungdommer som ikke går på skolen blir tvunget til militærtjeneste hvis regjeringen finner dem. Jenter og kvinner som er gift, gravide eller mødre, kan bli fritatt militærtjeneste, uten at fritaket nødvendigvis er langvarig. Mange unge eritreere velger også å flykte ut av landet til eksil. I følge organisasjonen Human Rights Watch gjelder dette om lag 507 300 eritreere som bor i eksil, hvorav mange er mellom 18 og 24 år. I tillegg flykter mange til Europa.
Siden 2003 har regjeringen tvunget tusenvis av elever til å delta i militærtreningen og fullføre verneplikten. Mange går direkte fra videregående utdanning til den obligatoriske militærtjenesten. FN kaller dette systemet for slaveriaktig. Eritreas president Isaias Afewerki har rettferdiggjort forbindelsen mellom utdanning og militærtjeneste med at det er nødvendig å være forberedt militært på grunn av den krevende situasjonen med nabolandet Etiopia, samt at det er ønskelig at ungdommene utdannes innen arbeidsmoral og nasjonalisme. Fredsavtalen fra 2018 har så langt ikke bidratt til noen endring av systemet.
Omtrent fem prosent av ungdommene går på en teknisk eller yrkesrettet utdanning i stedet for vanlig videregående skole. Den tekniske og yrkesfaglige utdanningen er inndelt i tre nivåer, en grunnutdanning med varighet på seks til 12 måneder som er tiltenkt elever som har gått på ungdomsskolen, et toårig mellomnivå for elever som i hvert fall har fullført tiende trinn, og et to- til treårig nivå for elever som har bestått avslutningseksamen fra videregående skole. Elevene som går på disse skolene må også videre til militærakademiet.
Eritreiske myndigheter bruker i stor grad vernepliktige som lærere i videregående skoler, ofte på ubegrenset tid. De vernepliktige har ingen mulighet til å bestemme hvor eller i hvilke fag de underviser. Dette bidrar til høyt lærerfravær, både fordi lærere skulker undervisning eller prøver å flykte til utlandet. Politisk motstand mot systemet og flukt straffes hardt av myndighetene. Den offisielle begrunnelsen for systemet er at det gir unge voksne en jobb i fravær av en fungerende økonomi, men lønnen er så lav at det ikke er mulig å forsørge en familie med den.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.