Skole og utdanning i Brasil

Barnehage ble obligatorisk for fire- og femåringer i 2013. 87 prosent av barna i tre- til femårsalderen går i barnehagen (2017), og så å si alle fem- og seksåringer går i barnehagen eller på grunnskolen. Forholdsvis få barn under tre år går i barnehagen (23 prosent i 2017).

Den niårige grunnskolen er gratis og obligatorisk for alle barn fra de er seks til 14 år gamle. Grunnskolen består av to deler: ensino fundamental I (1. til 5. trinn) og ensino fundamental II (6. til 9. trinn). På læreplanen står blant annet portugisisk, matematikk, historie, geografi, naturvitenskap, kunst og kroppsøving. Siden 2016 har engelsk vært obligatorisk fra 6. trinn.

Nesten alle barn begynner på grunnskolen. Om lag alle barn fra rike familier (99 prosent) fullfører grunnskolen. 88 prosent av de fattigste 15- til 24-åringer har fullført grunnskolen (2015). Etniske og regionale forskjeller gir utslag i tilgang til utdanning. 87 prosent av barna fra urfolksfamilier fullfører grunnskolen. 87 prosent fullfører i Acre og 98 prosent i São Paulo (2015). Mer enn 80 prosent av barna tar grunnutdanning og videregående opplæring på offentlige skoler (2019).

Den videregående skolen varer i tre til fire år; den treårige utdannelsen er mest vanlig. Cirka 70 prosent av aldersgruppen 15–17 år begynner i videregående skole. 15 prosent dropper ut av skolen (2015). Veldig få, kun om lag 8 prosent, får en grad fra en yrkesskole (2017).

Det finnes om lag 2448 høyere utdanningsinstitusjoner, 296 av dem er offentlige og 2152 private (2017). 82,5 prosent av utdanningsinstitusjonene har college-status. Colleges tilbyr utdanning på universitetsutdanning på kun ett område og er enten deler av et universitet, et universitetssenter eller selvstendige (2017). Universitetssentrene fokuserer mer på undervisning enn forskning og er mer yrkesrettet. Det finnes 230 universitetssentre i Brasil hvor 23 prosent av studentene var innrullert (2018). Majoriteten av disse sentrene, 94 prosent, er private. De 199 universitetene innrullerer 53 prosent av studentene (2018). Omtrent halvparten av universitetene er offentlige.

Studenter kan ta en nasjonal eksamen kalt ENEM ved utgangen av videregående utdanning som gir grunnlag for universitetsopptak. Det diskuteres å innføre flere ENEM-eksamener over en treårsperiode for å motivere elevene til økt innsats over flere år i videregående utdanning. Utdanningsinstitusjonene kan også ha egne opptakseksamener, enten som erstatning eller supplement til ENEM.

33 prosent av studentene studerer bedriftsøkonomi, forvaltning eller juss. 20 prosent av studentene studerer utdanning / pedagogikk, et forholdsvis høyt tall sammenliknet med OECD-land. Kun 0,2 prosent av studentene er internasjonale studenter.

Mer enn tre fjerdedeler av studentene innrulleres på private utdanningsinstitusjoner (2019). De offentlige utdanningsinstitusjonene er gratis, mens studentene må betale skolepenger ved de private. De offentlige institusjonene har større fokus på forskning og et lavt antall forelesere, mens de private utdanningsinstitusjonene i større grad fokuserer på undervisning.

Det er mest vanlig å kun fullføre en bachelorgrad. Bare 0,8 prosent av befolkningen mellom 25 år og 64 år har mastergrad, og kun 0,2 prosent doktorgrad (2019). Majoriteten av studentene med mastergrad eller doktorgrad har studert ved en offentlig institusjon (mer enn 80 prosent i 2019). Mangfoldet av private utdanningsinstitusjoner og mangelen på studieplasser ved de offentlige byr på utfordringer med tanke på å gjøre høyere utdanning tilgjengelig uavhengig fra studentenes sosioøkonomiske bakgrunn.

Forholdsvis få prosent av befolkningen mellom 25 år og 64 år har studert (18 prosent i 2019). De siste årene har denne andelen økt blant de yngre mellom 25 år og 34 år, fra elleve prosent i 2008 til 21 prosent i 2018.

Universitetene i Brasil bidrar betydelig til global forskningsproduksjon og flere av universitetene har internasjonal anerkjennelse. Flere av universitetene er blant regionens beste. Mellom 2013 og 2018 ble Brasil rangert som nr. tretten på verdensbasis med om lag 280,000 publiserte forskningsartikler i anerkjente tidsskrifter.

Utdanningskvaliteten varierer kraftig ut ifra elevene og studentens økonomisk bakgrunn. I Brasil er de økonomiske ulikhetene størst, sammenliknet med 17 andre land i regionen (2014–2017): De 10 prosent rikeste husholdningene tjener 38 prosent av landets total inntekt. Særlig afrobrasilianere opplever strukturell ulikhet: 26 prosent av den afrobrasilianske befolkningen lever i fattigdom, mens dette gjelder 12 prosent av den øvrige befolkningen. Om lag 90 prosent av de rikeste barna fullfører videregående utdanning i Brasil, for de fattigste er det under 40 prosent som fullfører (2015). 1,5 millioner barn og ungdommer i Brasil mangler utdanning (2019).

Forskjellene er også store mellom kjønnene. Jentene klarer seg bedre enn guttene. Jentene har for eksempel en 42 prosent større sjanse for å studere enn guttene, samtidig som de har dårligere sjanser for å bli ansatt i arbeidslivet. Lhbt-ungdommer utsettes ofte for mobbing og har økt risiko for å gå glipp av utdanning.

Sammenliknet med andre OECD-land er utdanningskvaliteten forholdsvis lav. Halvparten av elevene oppnår ikke lesenivå 2, det vil si at de kun kan lese veldig enkle tekster (2018). I matematikk og naturfag er tallene enda dårligere: 68 prosent (matematikk) og 55 prosent (naturfag) oppnår ikke nivå 2. World Economic Forum rangerte også Brasils utdanningskvalitet i grunnskolen forholdsvis lav i 2017 med en 77. plass blant 130 nasjoner, bak land som Argentina, Chile, Uruguay, Colombia, Peru og Mexico.

Siden 1999 har myndighetene finansiert programmer for å øke tilgangen til høyere utdanning og lavtinntektsgrupper. Disse programmene gir blant annet støtte til å dekke skolepenger ved private institusjoner og hjelper studenter med å komme i gang med tilbakebetaling av lån.

Myndighetene har også innført egne ordninger med kvoter for å øke tilgang til utdanning for lavinnteksgrupper for å hindre at det kun skal være de med god råd som kan betale for en kvalitetsutdanning. Dette er kvoter basert på sosioøkonomiske forhold og gjelder elever fra lavinntektsfamilier og/eller elever fra afrobrasilianske familier og urfolksfamilier. I 2012 ble en lov vedtatt hvor føderale universiteter måtte holde av halvparten av plassene til elever fra offentlige videregående skoler. På de offentlige videregående skolene reserveres det også plasser for elever som kommer fra familier som tjener mindre enn halvparten av en gjennomsnittlig månedslønn. Disse ordningene har bidratt til å øke andelen studenter betraktelig.

Det er store regionale forskjeller når det gjelder tilgang til utdanning og kvalitet på undervisningen. Brasils Fundo Nacional do Desenvolvimento da Educação (FNDE), grunnlagt i 1968, forvalter blant annet FUNDEB, et fond som ble etablert i 2007. Fondet inneholder 40 prosent av Brasils offentlige utdanningsmidler. FNDE tildeler 15 prosent mer i finansiering til skoler i rurale områder enn til skoler urbane områder. Midlene fra FNDE går også til innkjøp av lærebøker og undervisningsmaterialer til skoler i rurale områder samt transport til disse (2020).

Landet bruker omtrent seks prosent av sitt BNP på utdanning. Det har blitt kuttet kraftig i utdanningsutgiftene de siste årene, fra 11,3 milliarder real (brasiliansk valuta) i 2014 til 4,9 milliarder real i 2018. Dette har stor innvirkning på blant annet lærerlønninger, som er svært lave, gjennomsnittlig 24 100 amerikanske dollar per år, sammenliknet med 45 900 amerikanske dollar i nabolandene (2018). Brasils president Jair Bolsonaro annonserte store kutt på om lag 30 prosent i universitetssektoren som skulle ramme særlig deler av sektoren som han selv betegnet som marxistiske eller stod i tradisjonen etter Paulo Freire (2019) med «utdanning for frigjøring». Kuttene var rettet mot de omtrent 300 offentlige høyere utdanningsinstitusjonene og truet særlig sosiologi- og filosofi-instituttene. De annonserte kuttene førte til en stor mobilisering blant studenter og akademikere som demonstrerte mot kuttforslagene i universitetssektoren. I 2020 og 2021 har budsjettkutt i utdanningsfinansiering gått utover utstyr til forskning, labutstyr, stipender og studentboliger. Som følge av kuttene er flere av høyere utdanningsinstitusjonene underfinansiert.

Den brasilianske pedagogen Paulo Freire, en av nåtidens best kjente pedagoger, arbeidet for å bekjempe analfabetismen i Brasil. I 1968 skrev han De undertryktes pedagogikk. Hans ideer er blitt sett på som et sentralt bidrag til undervisning av analfabeter i hele verden. Andelen med lese- og skrivekyndige i Brasil har økt betraktelig fra 74,6 prosent i 1980, over 86,4 prosent i 2000, 90,4 prosent i 2010 til 93,2 prosent i 2018.

• utdanning
• Brasils befolkning
• økonomi og næringsliv i Brasil

• Ministério da Educação
• National Assessment Reform: Core Considerations for Brazil (OECD-rapport, 2021, PDF)
• OECD Country Note Brazil – Education at a Glance 2019 (PDF)
• Global Education Monitoring Report. Latin America and the Carribbean. Inclusion and education: All Means All (UNESCO, 2020, PDF)
• UNICEF Country Office Annual Report 2020 Brazil (PDF)
• Education in Brazil (World Education News and Reviews)
• Failing grades (Development and Cooperation, 2020)