Sklinna fyr

Fyrstasjonen har navn etter øygruppen den ligger i. Navnet har flere tolkninger. Én mulig tolkning er at det er et sammenligningsnavn etter dialektordet sklind, som betyr karm på høyslede, og skyldes at Heimøya, som er den viktigste øya i området har to markerte høydedrag.

Øygruppen Sklinna var tidligere et viktig fiskevær med fast bosetning. I 1904 ble det satt opp en fyrlykt og en bolig for tilsynsmannen på den største øya, men dette ga ikke nok lys og det måtte bygges en fyrstasjon. Den sto klar i 1910 og hadde en stor fyrvokterbolig med plass til fyrvokteren og fyrassistenten med familier, og en liten bolig for en enslig reserveassistent. En andreordens lykt ble plassert i toppen av et støpejernstårn øverst på øya. Tårnet som ble satt opp var tidligere den øvre delen av tårnet på Runde fyr i Møre og Romsdal. Da Sklinna fyr ble tent ble fyrlykta fra 1904 slukket, men isteden ble det satt opp to andre fyrlykter i området for å lette adkomsten til havna. I 1959 ble Sklinna fyrstasjon elektrifisert med strøm fra aggregater og ble gjort om fra familiestasjon til tørnstasjon. Dermed kunne boligen til reserveassistenten rives. Samtidig fikk Sklinna radiofyr med kjenningssignal KL og rekkevidde på 70 nautiske mil. Radiofyret ble nedlagt i 1999, men sender fremdeles DGPS-signaler. Sklinna fyr ble fredet i 2000, og i 2003 ble området rundt fredet som naturreservat på grunn av store kolonier med fugl. Naturfredningen gir sterke begrensninger på adgangen til å besøke fyrstasjonen.

• fyr
• fyrtårn
• Kystverket

• Norsk Fyrhistorisk Forening
• Kystverket: Norsk fyrliste

• Bjørkhaug, Birger og Poulsson, Sven (1986). Norges fyr, bind 2. Fra Stad til Grense-Jakobselv. Grøndahl & Søn forlag AS.
• Lauritzen, Per Roger (2019). Norske fyrstasjoner. Besøksfyr langs hele kysten. Kystverkmusea.