Skjærgårdsparken, betegnelse på områder på strekningen Bamble–Lindesnes der det er foretatt vernetiltak for å sikre kystområdene for allmennheten. I områdene som omfattes av skjærgårdsparken, skal det i prinsippet ikke anlegges campingplasser, oppføres ytterligere bebyggelse eller foretas andre inngrep som kan skade skjærgårdsmiljøet. Parkering med bobil og campingvogner er regulert, og det er også restriksjoner og reguleringer for tenning av bål. Det er utarbeidet ferdselsregler for områdene, og myndighetene har oppført brygger, toalettanlegg m.m. Parken er opprettet gjennom frivillige avtaler mellom Miljøverndepartementet og grunneierne. Grunneierne beholder eiendomsretten og kan bruke området med visse begrensninger. Staten har på sin side forpliktet seg til å tilrettelegge områdene for friluftsliv og etablere oppsyn. Per 2006 omfatter Skjærgårdsparken totalt ca. 52 000 dekar med ca. 650 ulike friluftslivsområder.

Den første skjærgårdsparken omfattet vesentlige deler av skjærgården i kommunene Tvedestrand, Arendal (daværende Moland, Tromøy, Hisøy og Øyestad), Grimstad og Lillesand i Aust-Agder og ble opprettet trinnvis 1972–78. Området dekket et landareal på ca. 10 000 daa. I 1987 ble områder i Bamble kommune, Telemark, lagt til skjærgårdsparken (ca. 2000 daa landareal). I 1993 ble ytterligere 2500 daa tillagt parken i Lillesand og Kristiansand kommuner, og i 1994 ble 6000 daa skjærgårdspark åpnet i Kragerø kommune. I 1998 kom områder i Søgne og Mandal til, og 2001 Lindesnes (ca. 2000 daa). I 2005 startet en prosess for utvidelse av parken vest for Lindesnes, med statlig oppkjøp av eiendommer i kommunene Lyngdal, Farsund, Kvinesdal og Flekkefjord.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.