Sjur Aamundssøn Sexe

Sjur Aamundssøn Sexe var en norsk bergmann og professor i bergbygningslære og fysisk geografi.

Sexe studerte bergvitenskap ved universitetet i Christiania og ble ansatt som aspirant ved Kongsberg sølvverk i 1841. I 1841 ble han ansatt som bergmesterassistent i Nordenfjeldske bergdistrikt. I 1843 og 1844 fikk han statsstipend for å gjennomføre studiereiser ved bergverk i Sverige og Tyskland og ved universitetet i Berlin.

I 1846 ble Sexe ansatt som bergmester ved Kongsberg Sølvverk. Der havnet han imidlertid i en opprivende faglig strid med direktøren om de beste løsningene for å ta i bruk vannkraft inne i gruva, samt om hvordan man best skulle lede frisk luft inn i gruvegangen. Etter å ha kritisert ledelsen i dagspressen, fikk han avskjed av regjeringen i 1850. Ettertiden skal imidlertid ha gitt Sexe rett i at hans løsninger var bedre enn de ledelsen i sølvverket forfektet.

Etter å ha mistet arbeidet ved sølvverket, tok Sexe i 1852 arbeid som lærer ved Nissens skole i Christiania. Han foreleste også i fysikk ved universitetet, hvor det i 1860 ble opprettet et ekstraordinært lektorat i bergbygningslære og fysisk geografi til ham. I 1866 ble han ansatt som professor – en stilling han hadde frem til 1877. Fra 1862 til 1871 var han også statsrevisor.

Av hans vitenskapelig produksjon er studiene av isbreer og sporene etter istiden i Norge hans mest kjente. Sexes gate i Oslo og i Kongsberg er oppkalt etter ham.