Sjur Aamundssøn Sexe var en norsk bergmann og professor i bergbygningslære og fysisk geografi. 

Sexe studerte bergvitenskap ved universitetet i Christiania og ble ansatt som aspirant ved Kongsberg sølvverk i 1841. I 1841 ble han ansatt som bergmesterassistent i Nordenfjeldske bergdistrikt. I 1843 og 1844 fikk han statsstipend for å gjennomføre studiereiser ved bergverk i Sverige og Tyskland og ved universitetet i Berlin. 

I 1846 ble Sexe ansatt som bergmester ved Kongsberg Sølvverk. Der havnet han imidlertid i en opprivende faglig strid med direktøren om de beste løsningene for å ta i bruk vannkraft inne i gruva, samt om hvordan man best skulle lede frisk luft inn i gruvegangen. Etter å ha kritisert ledelsen i dagspressen, fikk han avskjed av regjeringen i 1850. Ettertiden skal imidlertid ha gitt Sexe rett i at hans løsninger var bedre enn de ledelsen i sølvverket forfektet.  

Etter å ha mistet arbeidet ved sølvverket, tok Sexe i 1852 arbeid som lærer ved Nissens skole i Christiania. Han foreleste også i fysikk ved universitetet, hvor det i 1860 ble opprettet et ekstraordinært lektorat i bergbygningslære og fysisk geografi til ham. I 1866 ble han ansatt som professor – en stilling han hadde frem til 1877. Fra 1862 til 1871 var han også statsrevisor.

Av hans vitenskapelig produksjon er studiene av isbreer og sporene etter istiden i Norge hans mest kjente. Sexes gate i i Oslo og i Kongsberg er oppkalt etter ham. 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.