Sjøgrunnspresumsjonen er en regel som angår overføring av fast eiendom som støter til vassdrag eller sjø. Når en slik eiendom overføres er regelen at grunnen følger med, så langt ut i vassdraget eller i sjøen som privat eiendomsrett rekker. Dette gjelder så lenge ikke annet er avtalt. Overføring av grunn kan skje på flere måter, for eksempel ved salg, gave, ekspropriasjon og arv.
sjøgrunnspresumsjonen
Lovfesting
Regelen står i avhendingslova § 3-6a. Sjøgrunnspresumsjonen ble utviklet i rettspraksis og ble lagt til grunn som ulovfestet rett til den ble del av avhendingslova i 2000.
Lovteksten nevner bare fast eiendom ved vassdrag, men Høyesterett har slått fast at det samme gjelder ved fast eiendom som støter til sjøgrunn (Rettstidene 2015 s. 59 premiss 27).
Unntagelse av sjøgrunn
Om den som overfører eiendommen ønsker å unnta sjøgrunnen fra overdragelsen, for eksempel fordi han har planer om å utnytte den selv en gang i fremtiden, må det fremkomme i «avtale» (avhendinglova § 3-6a), og det kan også fremkomme av et «særlig rettsforhold» (vannressursloven § 13).
Høyesterett har presiserert at «[d]et må foreligge konkrete og påvisbare forhold som viser at rettighetene ikke fulgte med ved overdragelse eller utskiftning.» (Rettstidende 2012 s. 1345 i premiss 48). Det alminnelige sivilrettslige beviskrav gjelder i slike saker.
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
Litteratur
- Falkanger, Thor og Aage Falkanger: Tingsrett, 9. utg, 2022, (Finn boken).
- Myklebust, Ingunn Elise: Strandrett, 2010, (Finn boken).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.