Faktaboks

Sivert Knutsson Aarflot
Fødd
23. oktober 1759, Årflot i Ørsta
Død
14. juli 1817, Ekset i Volda, gravlagt på Volda kyrkjegard
Verke
Bonde, lensmann, trykkerieigar og folkeopplysningsmann
Familie

Foreldre: Leiglending Knut Pedersson Fyldal, seinare Aarflot (1726–94) og Brite Akselsdotter Barstad (1728–1820).

Gift 28.6.1789 i Ørsta med Gunhild Rasmusdotter Eikrem (1756–22.3.1836), dotter til leiglending Rasmus Larsson Hjorthaug (ca. 1720–1775) og Sisilie Jonsdotter Eide (1716–1804).

Far til Rasmus Aarflot (1792–1845) og Berte Canutte Aarflot (1795–1859); farfars farmors far til Andreas Aarflot (1928–).

Sivert Knutsson Aarflot var ein norsk gardbrukar, folkeopplysar, lærar og publisist. Aarflot grunnla det fyrste trykkeriet på landsbygda, på Ekset i Volda i 1809. Han etablerte òg bibliotek, postopneri og bokhandel same stad. Boksamlinga si gav han til eit folkebibliotek for Volda og Ørsta, også dette det første på landsbygda i Noreg.

Bakgrunn

Siver Knutsson Aarflot voks opp i ein bondefamilie på Årflot i Ørsta. Han var i stor grad sjølvlærd, då den einaste utdanninga han fekk, var 22 dagar i omgangsskulen. Aarflot arbeidde som skulehaldar i Follestaddalen i Ørsta i 1778-1793, då sokneprest og naturforskar Hans Strøm meinte å sjå gode evner i Aarflot ved konfirmasjonen.

I 1798 vart Aarflot tilsett som lensmann i Volda. Han flytta samstundes til Ekset i Volda. Der vart det i 1805 etablert postopneri. Slik fekk Aarflot direkte kontakt med makt- og kultureliten i landet, noko som gav han gode og viktige alliansar i vidare arbeid.

Folkeopplysning

I sjølvbiografien sin skriv Aarflot at det var Strøm som vekte interessa hans for opplysning. Denne interessa vart forsterka etter at han fekk tak i og las Lære-Bog i adskillige philosophiske og mathematiske Videnskaber av den tyske naturforskaren Gotthilf Reccard.

Aarflot skaffa seg også skrifter om jordbruk, moralfilosofi, medisin og skjønnlitteratur, mellom anna bøker av Ludvig Holberg. I 1797 let han 104 av sine eigne bøker gå inn i eit fritt «Laane-Bibliothek i Ørstens sogn», som i 1799 vart utvida til også å gjelde Volda hovudsokn. Hans «Almue-Bibliothek» er eitt av dei aller første i Norden og truleg det første på landsbygda i Noreg. Då Aarflot døydde utgjorde samlinga om lag 550 band og 25 landkart. Ho vart øydelagd ved ein brann i 1844.

Møtet med Reccard førte til at han delvis måtte gi avkall på Bibelens verdsbilete. Aarflot greidde likevel å sameine kristendomen og dei nye naturvitskaplege oppdagingane. Overfor sambygdingane sine var han rettleiande, ikkje misjonerande. Frå 1803 samla han bygdeungdomen kvar søndag i sakristiet i Voldskyrkja til samtale om jordbruk, nasjonal historie og astronomi.

15. desember 1811 skipa Aarflot «Sogneselskabet for Voldens Præstegield», etter mønster frå danske og norske landbruksselskap. I tillegg til praktisk jordbruksopplysning var det Aarflot sitt mål å styrkje bondens sjølvkjensle gjennom moralsk og kulturell foredling. Eit kjernepunkt i livssynet hans var religiøs toleranse: «dersom Nogen dyrker Gud paa en anden Maade end vi, da bør vi derfor hverken foragte eller forfølge ham».

Trykkeri og avis

Aarflot skreiv òg fleire stykke og skrift om landbruk og fiskeri. Desse fekk han trykt i Bergen og København, noko han opplevde som ei unødvendig hindring i folkeopplysingsarbeidet. Han søkte difor i 1807 kongen om løyve og privilegium til å etablere og drive eige trykkeri i Volda, noko han fekk innvilga året etter. Aarflot prenteverk på Ekset, etablert i 1809, vart dermed det første trykkeriet på bygda i Noreg. Før dette var trykkeria berre å finne i Trondheim, Kristiansand, Kristiania og Bergen. Fram til 1839 nytta 39 ulike forfattarar seg av trykkeriet på Ekset til sine utgivingar. Med unntak av typane var alt heimelaga. Typografen Andreas Steen kom frå Trondheim og hjelpte til med opplæringa.

I 1810 starta Aarflot opp avisa Norsk Landboeblad, også denne fyrste i sitt slag. Dette skulle vere eit opplysningsblad for bønder. Over 80 prosent av innhaldet i bladet var meint som generelt opplysningsinnhald. Bladet hadde rund 600 tingarar ved inngangen av 1811, og var den sjuande avisa i landet. Sivert Aarflot var ein av dei aller første xylografane her i landet og laga sjølv illustrasjonar til avisa og opplysningsskriftene sine.

Utmerkingar og ettermæle

Aarflot fekk i 1800 gullmedalje frå Det kongelige danske Landhuusholdingsselskab for bibliotekarbeidet. I 1802 vart han tildelt Kongens gullmedalje for «ædel Daad», etter å ha gjeve folk i bygda instruksjonar om korleis nytte ulike erstatningar i brødbakinga når kornet var mangelvare. I 1809 vart han utnemnd til Dannebrogsmand (sølvkrossen av Dannebrogordenen) til heider for opplysningsgjerningane.

Folkeopplysning vart ei viktig arv for etterkomarane, til dømes gjennom sonen Rasmus Aarflot og dottera Berte Kanutte Aarflot. Både trykkeriet og avisdrifta er framleis i Aarflot-familien sitt eige. I Sivert Aarflot-museet på Ekset, som ligg på garden der han dreiv trykkeriet, formidlar Viti historia om Sivert Aarflot og om trykkjekunsten si rolle på landsbygda.

Utgjevingar i utval

  • Det lykkelige Torske-Fiskerie i Aaret 1791, Bergen 1791
  • Nogle Afskeeds-Ord, i tvende smaae Sange, Bergen 1793
  • Naturlige Aarsager til Fiskeriernes Til- og Fragang ved de Nordenfjeldske Kyster, i Handels- og Industri-Tidende (København) nr. 49–53/1805
  • Hampens Dyrkning og Tilberedning, København 1805 (nytt prent Ekset 1810)
  • Norsk Jorddyrkers Almanak for Aaret 1805, København 1805
  • Efterretning om det svenske Kongehuus, og noget om Tilstanden i Sverrig, Ekset 1809
  • Høitidelig Hæders-Minde-Tavle, over Fem af Fædrelandets Forsvarere, Ekset 1809
  • Heimatkomsten aat Granderaa. I tvo Saanga, Ekset 1810
  • utg. Norsk Landboeblad, 1810–16
  • Fjeldbobrød mod Hungersnød eller vildvoxende Fjeldplanter, Ekset 1812
  • Udtog af Naturhistorien, for Landboe-Ungdommen, Ekset 1814
  • Dyrerigets første Bog; Pattedyrenes Naturhistorie, Ekset 1815
  • Dyrerigets anden Bog; Fuglenes Naturhistorie, Ekset 1816
  • Aarflots Nye Regnebog for Bondebrug, Ekset 1817
  • Runetrolldom og ringstav. Frå etterleivde manuskript og prent, utg. ved M. Aarflot, Volda 1949

Les meir i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • «Sivert Aarflots sjølvbiografi i brev til prof. R. Nyerup» (1815), i Aarflot 1951 (sjå nedanfor), s. 13–18
  • L. A. Stenholt: Sivert Aarflots Minde, Ålesund 1881
  • Norsk forfatterleksikon, bd. 1, 1885
  • Halvdan Koht: biografi i Norsk biografisk leksikon 1, bd. 1, 1923
  • Olav Riste: Sivert Aarflot. Ein bolk sunnmørsk åndsliv, serprent av Syn og Segn, 1927
  • R. Sollied: «Egset-trykk før 1844», i Boken om bøker. Årsskrift for bokvenner 4, 1937, s. 241–268
  • Maurits Aarflot: Sivert Aarflot og hans samtid, Volda 1951 (faksimileutg. 1988)
  • Jostein Fet: Eksetiana. Aarflots Prenteverk 1809–1935. Oslo 2006
  • Jostein Fet: «Sivert Aarflot og Norsk Landboeblad 1810–16», i Tidsskrift for Sunnmøre historielag, Ålesund 1984, s. 16–35
  • Jostein Fet: biografi i Norsk biografisk leksikon 2, bd. 10, 2005
  • Jostein Nerbøvik: Myndige møringar 1740–1870, 2004, s. 104–130
  • Ø. Sande: «Der stræber for at gavne ... Avishuset Aarflot i Volda 1810–2004», i Agitasjon og opplysning, Pressehistoriske skrifter 2, 2004, s. 7–30

Faktaboks

Sivert Knutsson Aarflot
Historisk befolkingsregister-ID
pf01058414000166

Kommentarar

Kommentarar til artikkelen blir synleg for alle. Ikkje skriv inn sensitive opplysningar, for eksempel helseopplysningar. Fagansvarleg eller redaktør svarar når dei kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logga inn for å kommentere.

eller registrer deg