Sirkuskorps var en sterk tradisjon i Amerika på slutten av 1800-tallet, hvor sirkusforestillinger ble akkompagnert av livemusikere. Medlemmene i et slikt orkester ble kalt Windjammers fordi mye av musikken ble improvisert.

Faktaboks

Også kjent som
Windjammers Unlimited, Inc.

Historien

Det tradisjonelle orkesteret i de store sirkus i Amerika var for 50-100 år siden et musikkorps på opptil 20-30 mann. De spilte PR-paraden gjennom byen før forestillingen, en konsert i teltet rett før forestillingen, til de forskjellige nummer, som pausemusikk og til avslutningen. Dirigenten spilte med, vanligvis på et melodi-instrument som kornett eller trompet. Han styrte musikken som fulgte de forskjellige opptredener ("dirigerte" gjerne med den ene hånden) sammen med slagverkeren(e). Korpset/orkesteret fulgte sirkuset på turne og levde som artistene.

Mange kjente komponister for musikkorps i USA har bakgrunn som sirkusmusikere, for eksempel Karl L. King, Fred Jewell, Russell Alexander, Charles Double, Charles Barnhouse og Henry Fillmore. John Philip Sousa forsøkte å rømme hjemmefra da han var tenåring for å spille i et sirkusband.

Organisasjonen

Windjammers Unlimited, Inc., foreningen for sirkusmusikere, ble stiftet av to privatpersoner, Art Stensvad og Charles Bennett, Jr. i 1971 i USA. Foreningen har ca. 800 medlemmer og mange er pensjonerte sirkusmusikere mens andre bare elsker musikken. Foreningen gir ut et medlemsblad, Circus Fanfare, 6 ganger i året med mye historisk stoff. Foreningen har en "Hall of Fame" med komponisten og dirigenten Karl L. King som første utnevnte etterfulgt av 46 (2011) andre. Foreningen har en samling hver sommer og convention hver vinter. Da danner de (flere) orkester/korps og spiller sirkusmusikk, mye stoff som ellers er lite spilt. I den grad sirkuset går en parade, er orkesteret gjerne med, men kan også i noen tilfeller sitte på en spesiell, rikt dekorert "band wagon".

Musikken som spilles er ikke nødvendigvis skrevet for sirkus. Det brukes musikk som har elementer som passer til de forskjellige artisters program. Marsjer er en vesentlig del av repertoaret og spilles vanligvis i "sirkustempo": 140 til 170 slag per minutt (mot vanligvis ca. 120). Galopper er typisk for sirkuskorpsmusikk og spilles i tempo helt opp til 240 slag/minutt.

I dagens sirkus, i USA som her, er det opprinnelige korps ofte nå erstattet med noen få musikere og mye elektronikk, en utvikling som tradisjonelle Windjammers selvfølgelig ikke liker.

Navnet Windjammer er også, og mest vanlig, brukt på et seilfartøy.

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg