Sirimavo Bandaranaike

Sirimavo Bandaranaike kom fra en av Sri Lankas rikeste singalesiske familier. Hun forble buddhist selv om hun fikk sin utdannelse ved en katolsk skole i Colombo. 24 år gammel giftet hun seg i 1940 med politikeren Solomon Bandaranaike (1899–1959). Paret fikk tre barn.

Ektemannen grunnla det sosialistiske partiet Sri Lankas Frihetsparti (SLFP) i 1950, og var statsminister i perioden 1956–1959. I september 1959 ble han myrdet av en ytterliggående buddhistisk munk, og Bandaranaike ble bedt om å overta som leder for hans gamle parti. Etter valget i 1960 ble hun stats-, utenriks- og forsvarsminister; den første kvinnelige statsminister i verden.

Bandaranaike videreførte ektemannens sosialistiske økonomiske politikk, med nasjonalisering av store deler av økonomien og nøytralitet i utenrikspolitikken. En av hennes viktigste ambisjoner var å gjeninnføre buddhismen som en grunnleggende del av den nasjonale singalesiske kulturen og svekke den vestlige påvirkningen som det engelske koloniherredømmet hadde medført. Av landets tamilske minoritet ble dette tatt ille opp og sett på som et forsøk på marginalisering. Tamilene utgjorde på dette tidspunkt om lag elleve prosent av befolkningen, i motsetning til singalesernes rundt 70 prosent.

Bandaranaikes regjering ble styrtet i desember 1964, men valget i 1970 brakte henne atter tilbake til makten, i koalisjon med marxistiske småpartier. I 1972 fikk landet ny grunnlov og Ceylon ble omsider til republikken Sri Lanka.

Bandaranaike deltok på flere internasjonale konferanser og bygget gode relasjoner til flere land, blant annet India og Kina. I 1976 ble hun valgt til formann i Organisasjonen av alliansefrie stater. Selv om hun oppnådde anseelse internasjonalt, sank populariteten i hjemlandet. Forskjellene mellom rik og fattig ble utjevnet under hennes regjeringstid, men landets økonomi led og den sosiale uroen hadde økt. Ved valget i 1977 tapte hennes parti klart, og regjeringen gikk av. Bandaranaike ble i 1980 fradømt sin plass i parlamentet etter anklager om maktmisbruk.

Hun kom tilbake som opposisjonsleder i 1988. 78 år gammel ble hun igjen utnevnt til statsminister etter at datteren Chandrika Kumaratunga vant presidentvalget høsten 1994, og satt denne gangen til 2000. Hun trakk seg ut av politikken én måned før hun døde av hjerteslag i Colombo den 10. oktober 2000.

I løpet av sine over 40 år i politikken fikk Bandaranaike status som en «landsmoder» som ble elsket av mange. Samtidig ble hun anklaget for å føre en politikk som fremmedgjorde den tamilske minoriteten og for nepotisme. Flere av Bandaranaike-familiens medlemmer har spilt fremtredende roller i Sri Lankas politikk siden, og både sønnen og datteren fikk betydningsfulle verv. Datteren Chandrika Kumaratunga ble Sri Lankas første kvinnelige president i 1994–2005.

• Sri Lankas historie
• Sri Lankas politiske system
• Chandrika Bandaranaike Kumaratunga