Britisk (skotsk) rockegruppe dannet i Glasgow 1978 av bl.a. sangeren Jim Kerr (f. 1959), gitaristen Charlie Burchill (f. 1959), trommeslageren Brian McGee (f. 1959) og keyboardisten Mick McNeil (f. 1958). Simple Minds var det britiske new wave-bandet som fikk størst suksess på 1880-tallet, anført av den karismatiske vokalisten Jim Kerr og med selvkomponerte, fengende, synthesizerbaserte låter. De utviklet seg etter hvert til å bli et bombastisk stadionrockband.

Med Derek Forbes på bass ga de ut albumene Life In A Day (1979), Real To Real Cacophony(1979), Empires And Dance (1980) og den britiske storselgeren Sons And Fascination (1981). Simple Minds fikk et internasjonalt gjennombrudd med New Gold Dream 81-82-83-84 (1982), som ga dem hits med Promised You A Miracle, Glittering Prize og Someone Somewhere In Summertime. Etter flere utskiftninger fikk bandet en fast trommeslager i Mel Gaynor fra og med det noe bombastiske albumet Sparkle In The Rain (1984), som inneholder hitsinglene Waterfront, Speed Your Love To Me og Up On The Catwalk.

Med John Giblin som ny bassist ble Simple Minds verdensstjerner med albumet Once Upon A Time (1985), som ga dem hele fem store hits, hvorav de to førstnevnte også slo an i USA: Don't You Forget About Me, Alive And Kicking, Sanctify Yourself, All The Things She Said og Ghostdancing. De ble kalt stadionrockband fra og med konsertplata Live In The City Of Light (1987) og fikk middels kritikk for Street Fighting Years (1989), som inneholder den britiske listetopperen Belfast Child, samt hitene This Is Your Land og Kick It In. Utskiftningene har siden vært mange, men Kerr og Burchill har hele tiden ledet Simple Minds.

Bandet gjorde det skarpt på de britiske hitlistene med The Amsterdam EP i 1989; Let There Be Love, See The Lights og Stand By Love i 1991; en remiks av 1981-singlen Love Song i 1992; She's A River og Hypnotised i 1995; Gutterball i 1998. Platesalget sank gradvis siden Real Life (1991), og ingen av de påfølgende albumene har fått særlig god kritikk: Good News From The Next World (1995), Néapolis (1998), Neon Lights (2001; coverversjoner), Cry (2002), Our Secrets Are The Same (2004; innspilt i 1999), Black & White 050505 (2005), Graffiti Soul (2009) og Big Music (2014). Men Simple Minds er fortsatt et godt liveband, med Mel Gaynor tilbake bak trommene fra 2003.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.