Faktaboks

Simone Weil

Simone Adolphine Weil

Uttale
vɛj
Født
3. februar 1909, Paris, Frankrike
Død
23. august 1943, Ashford, Storbritannia
Simone Weil
Simone Weil
Av /𝒲.
Simone Weil, 1936
Simone Weil som soldat under Den spanske borgerkrigen. Foto fra 1936.
Simone Weil, 1936
Av /Getty Images.

Simone Weil var en fransk filosof med særlig interesse for sosiale og religiøse spørsmål. Hun var blant de første kvinnene som studerte ved eliteskolen École Normale Supérieure, og jobbet etter endt utdannelse som skribent og filosofilærer.

Weil kjempet for sosial rettferdighet, og man merker hos henne et behov for totalt engasjement: Filosofien var ikke kun tankearbeid; den måtte ha praktiske konsekvenser i det virkelige liv. Simone de Beauvoir forteller i sine memoarer at hun i studiedagene hadde sett Weil briste i gråt da hun hørte om en sultkatastrofe i Kina. Som lærer skulle hun senere gi nesten hele lønnen sin til gruvearbeidernes pensjonskasse. Og for å forstå levevilkårene til franske arbeidere, før hun skulle skrive om det, tok hun i 1934–1935 et friår fra jobben som filosofilærer for å bli fabrikkarbeider. Dette harde arbeidet forverret hennes allerede sarte helse betraktelig. Også i sitt arbeid i motstandsbevegelsen under andre verdenskrig satte hun arbeidet foran egen helse. I 1943 ble hun syk med tuberkulose, og døde etter et kort sykeleie i England.

Weils skrifter er fylt av utfordrende paradokser og preget av en egenartet tankemessig klarhet. Hun hadde en grunnleggende kritisk innstilling til vedtatte tankesystemer, noe som gjør det vanskelig å plassere henne i en spesifikk filosofisk, politisk eller religiøs tradisjon: Hun engasjerte seg sterkt i sosiale spørsmål, man satte spørsmålstegn ved flere aspekter ved marxisme og kommunisme; hun orienterte seg senere i livet mot kristendommen, men tilhørte ikke den katolske kirke og tok avstand fra mange av dens dogmer. Mange har sett henne som en mystiker med klare gnostiske tendenser.

Utgivelser

Weil publiserte flere artikler i venstreorienterte tidsskrift som La révolution prolétarienne og La critique sociale, og utgav det hun selv anså for å være sitt filosofiske hovedverk i 1934: Réflexions sur les causes de la liberté et de l’oppression sociale.

De fleste av hennes skrifter er imidlertid utgitt posthumt: Tyngden og nåden (1947, originaltittel: La Pesanteur et la grâce. Norsk oversettelse 2001), L'Enracinement (1949), Attente de dieu og La Connaissance surnaturelle (begge 1950).

På norsk finnes i tillegg til Tyngden og nåden to tekstutvalg: Brev og essays (1954) og Ordenes makt (1990).

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Amadou, Christine: «Simone Weil og ‘det greske mirakel’», Agora, 2018 (1), s. 108-120.
  • Doering, E. Jane & Eric O. Springsted, red.: The Christian Platonism of Simone Weil, 2004
  • Fiori, Gabriella: Simone Weil: an intellectual biography, 1989
  • McLellan, David: Simone Weil: utopian pessimist, 1989

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg