I 1975 debuterte han som operadirigent, for Glyndebourne-festspillene på turné. Han ledet London Sinfonietta fra 1976, blant annet ved Promenadekonsertene i London, og var samme år assistentdirigent ved symfoniorkesteret i hjembyen, Royal Liverpool Philharmonic Orchestra.
Rattle studerte litteratur ved Oxford-universitetet 1980–1981. I 1980 overtok han samtidig som sjefdirigent ved City of Birmingham Symphony Orchestra. Dette samarbeidet, hvor han hadde tittel av sjefdirigent 1980–1990 og musikksjef 1990–1998, ble Rattles gjennombrudd og en viktig periode for orkesteret.
I denne tiden dirigerte han gjerne store verker for solister, kor og orkester av komponister som Edward Elgar og Gustav Mahler, foruten symfonier av Jean Sibelius og verker av samtidskomponister. Han var en pådriver for oppførelsen av det nye konserthuset i Birmingham, Symphony Hall, som ble innviet i 1991.
I 1992 ble han første gjestedirigent for Orchestra of the Age of Enlightenment, som han også siden har samarbeidet med. Han har vært gjestedirigent ved flere ledende orkestre i Europa og USA. Han dirigerte Los Angeles-filharmonien første gang i 1979 og var første gjestedirigent der 1981–1994. I 1993 innledet han et samarbeid med Philadelphia-orkesteret.
Rattle dirigerte Berlinfilharmonien første gang i 1987, i en fremførelse av Mahlers 6. symfoni som ble lagt merke til. I 2002 overtok han stillingen som sjefdirigent etter Claudio Abbado. I Berlin var han omstridt i de første årene, men ble etter hvert populær. Han ledet orkesteret i et bredt repertoar og mange plateinnspillinger.
Rattle avsluttet sitt engasjement i Berlin i 2017 for å overta tilsvarende stilling ved London Symfoniorkester, en stilling han hadde til 2023. Flere konserter er utgitt på orkesterets eget plateselskap LSO Live.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.