Simon Magus er ifølge Apostlenes gjerninger kapittel 8, vers 9–24 en samaritansk undergjører som lot seg døpe, men som ble forbannet av apostelen Peter da han ville kjøpe makten til å meddele Den hellige ånd. Fra denne fortellingen stammer begrepet simoni.

Faktaboks

Også kjent som

Mager

Kirkefedrene ga Simon tilnavnet Magus (magikeren). Mot slutten av det andre århundret hevdet Ireneus at Simon Magus var opphavet til alle kjetterier, og beskrev ham som en slags gnostiker med en kvinnelig partner, Helena. Simonianerne skal, fremdeles ifølge kirkefedrenes kjetterlister, ha dyrket bilder som fremstilte paret som de klassiske gudene Zevs og Athene.

I Petersaktene og de pseudoklementinske skrifter fremstilles Simon som en sjarlatan med trekk av Antikrist. Det historiske grunnlaget for dette er antagelig at Simon ledet en synkretistisk sekt i Samaria, simonianismen, som var en samtidig konkurrent av apostlene. Den ble påvirket av kristendommen, utviklet seg i gnostisk retning, men synes å ha forsvunnet på 200-tallet.

Fortellingen om Simon utviklet seg videre i middelalderens legender om Faust.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg