Det nyoppdagete Siloam
Siloam er navnet på et vannreservoar (basseng) som var hugget ut i fjellet i sydenden av det som i dag kalles Davidsbyen i Jerusalem. Det dreier seg om et område som ligger syd for Tempelhøyden og er det området der byens opprinnelige bebyggelse lå. Vi kjenner flere slike vannreservoarer, som alle fikk sitt vann fra Gihon-kilden i Kedrondalen, syd-øst for byen.
Shiloah, Siloa
Allerede i kanaaneisk tid (2. årtusen fvt.) skal det her ha eksistert en form for vannreservoar som ble fylt av vann fra Gihon-kilden. Vannet gikk delvis i akvedukter, delvis under åpen himmel og ble brukt til vanning av markene. I bibeltekstene kalles denne kalles ofte «Den øvre dammen» eller «Kongens dam» (Nehemja kapittel 2, vers 14).
For å sikre Jerusalems vannforsyning da den assyriske kongen Sankerib nærmet seg Jerusalem med sine tropper, lot kong Hiskia (700-tallet fvt.) hugge ut en halv kilometer lang tunnel fra Gihon-kilden og inn bak byens murer. Vannet ble samlet i et reservoar som ble kalt Shiloah (Siloam). Tunnelen er fremdeles tilgjengelig. Inne i tunnelen har arkeologer funnet den såkalte Siloam-innskriften, der det fortelles hvordan arbeiderne klarte å møtes midt i tunnelen. Den er nå utstilt i det arkeologiske museet i Istanbul. Arkeologer er ikke enige om selve reservoarets helt nøyaktige plassering.
I 2004 oppdaget arkeologene imidlertid et stort basseng fra det andre tempelets tid, sannsynligvis fra makkabeerkongen Aleksander Janneus’ regjeringstid (103–76 fvt.). Bassenget kan ha vært over 50 meter langt og var omringet av trapper hele veien rundt. Dette antas å være det samme bassenget som omtales i Johannes kapittel 9, vers 1–11, der det fortelles om hvordan Jesus kurerer en blind mann.
Arkeologerne er ikke enige om hvorvidt dette er en utvidelse av det reservoaret som eksisterte syv hundre år tidligere. Det er blitt foreslått at den opprinnelige konstruksjonen kan ligge under den nyere. Man er heller ikke enige om hva dette store bassenget ble brukt til på Jesu tid. Det kan ha vært både en vannreserve for byen, et basseng for rituelle bad (mikve), men det er også foreslått at det kan ha tjent som svømmebasseng under romerne. Dette bassenget ble ødelagt i forbindelse med den jødisk-romerske krig som endte med Jerusalems fall i år 70 evt.
Vannreservoaret fra 400-tallet.
På 400-tallet evt. ble det konstruert et nytt basseng ved enden av kong Hiskias tunnel. Her ligger også restene etter en kirke som skal være bygget under dronning Audocia (cirka 400–460). Inntil man fant restene etter det store bassenget, som ligger like ved, trodde man at dette var den «Siloa-dammen» som omtales hos Johannes. Kristne regner stedet derfor som hellig.
Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.